I sofaen med Marianne:

Operasjefen som digger superhelter og «Downton Abbey»

VARIERT SMAK: Selverklært anglofil Espen Langvik digger både mafia og musikaler. 
        
            (Foto: Ronald Johansen / iTromsø)

VARIERT SMAK: Selverklært anglofil Espen Langvik digger både mafia og musikaler.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

  • NAVN: Espen Langvik
  • YRKE: Operasjef ved Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO)

– Som operasjef, blir det bare notelesing eller får du sett noe på TV?
– Nå som jeg er operasjef blir det faktisk mye mindre notelesing enn tidligere. Det er faktisk flere kontrakter og budsjetter.

– Og «Tosca» selvfølgelig, som har premiere snart?
– Ja, det er rett rundt hjørne, så vi har mye å tenke på nå. Men det er veldig deilig å se på TV når man har mye å gjøre, det fungerer nesten som en virkelighetsflukt. Eller, virkelighetsflukt høres kanskje litt vel dramatisk ut, men det er deilig å se på noe man kan drømme seg litt bort i.

– Hva ser du på da?
– Jeg er anglofil og veldig historieinteressert, så øverst på listen over hva jeg liker å se står «Downton Abbey».

– Det er jo veldig bra.
– Ja, absolutt. Flotte skuespillerprestasjoner, et solid manus og en rekke store problemer i en verden som kanskje var litt enklere for noen enn andre.

– Har du sett sesongene flere ganger?
– Ja. Jeg har ikke så mye i bokhyllen, siden vi flyttet fra Oslo for ikke så altfor lenge siden, men boksen med «Downton Abbey» står parat i bokhyllen, sammen med «West Wing».

– Det er ikke så mye «walk and talk» i «Downton Abbey», da.
– Det er kanskje mer «eat and walk», men første episode av «West Wing» altså. Den er bare så bra. Man reiser tilbake til en tid da Bush var president, og ble opplevd som ille, men han er jo langt fra så ille som presidenten som er nå.

– Egentlig ville jeg helst hatt Martin Sheen (presidenten), som president i de virkelige verden også.
– Ja, men det er rart med det. Mye av politikken de fantaserte om i «West Wing» ble reell politikk under Obama, som er svært interessant. I tillegg setter jeg stor pris på hvordan handlingen både er historie- og karakterdrevet.

– «West Wing» er ikke en spesielt avslappende virkelighetsflukt. Den krever jo litt av sitt publikum.
– Det er helt greit å være skjerpet når man ser på TV. Jeg har ikke behov for å døse hen og ikke motta noen ting av det som foregår på skjermen, da føler jeg at jeg kaster bort tiden min. «West Wing» pirrer interessen min for historie og tar opp universale problemstillinger som er troverdige.

– Har du noen «guilty pleasures» fra film- eller TV-verden?
– Du mener det man ikke har lyst til å snakke om? Som om man skulle spise bløtkake hver dag?

– Ja.
– Jeg driver med opera og musikkteater, en kunstform som krever sin del av publikum for at de skal være med på løgnen. Publikum må inngå mange avtaler for å akseptere forestillinger, og sånn er det faktisk også litt med superheltfilmer, eksempelvis de fra «Marvel»-universet. De liker jeg. Da sitter jeg ikke så skjerpa, for det er litt som å se på «Teletubbiene», man blir fascinert.

– Har du noen favorittfilmer?
– Jeg kommer på to, og de er vidt forskjellige. Den ene er «Singing In the Rain» og den andre er «Goodfellas». Førstnevnte er pastellfarget og naiv. Den andre er så dystopisk som du kan få det.

– Det er faktisk to av mine favoritter også.
– Jeg har nylig sett meg gjennom «Sopranos» igjen og dersom du har «Goodfellas» litt fremme i pannebrasken, er det veldig gøy å se. Det er flere av de samme skuespillerne, og i «Sopranos» snakker de ofte om hvor bra den filmen er.

– Haha! Ja, Michael Imperioli som spiller Christopher spiller jo ryddegutten som blir skutt i foten i «Goodfellas»!
– Og i «Sopranos» er Christopher og kjøper bakervarer og så skyter han bakergutten i foten for å ignorere ham, og svarer «It happens», som en hyllest til «Goodfellas». Det er ganske festlig.

– Om filmen om ditt liv skulle lages. Hvem skulle da spilt deg?
– Herremin, hvem skulle gjort det. Det må jo være en kjempeutfordring. Haha! Jeg driver jo med casting og slikt, men har ikke tenkt så mye på hvem som skulle spilt meg. Kanskje Aksel Hennie. Det som er så gøy med ham er at han kan spille hvem som helst.

– Hvem er den verst tenkelige da?
– Herborg Kråkevik.

– Haha! Hvorfor da?
– Jeg vet hun er en sånn nasjonalskatt og hun er sikkert dyktig og alt det der. Likevel er det noen mennesker man ikke helt kunne tenke seg å bli fremstilt som, eller bli satt fast i heisen med, og hun er en av de.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.