TV-slavens utvalgte:

Dette er krinkens skjulte diamant

Det beste NRK har å by på, er seg selv.
KONGEN AV ARKIVARBEID: Njål Engesæth gjør en fantastisk innsats når han gjør et dypdykk i NRKs arkiv og retter lupen mot hvordan de har arbeidet. FOTO: NRK 
        
            (Foto: Jørn Veberg)

KONGEN AV ARKIVARBEID: Njål Engesæth gjør en fantastisk innsats når han gjør et dypdykk i NRKs arkiv og retter lupen mot hvordan de har arbeidet. FOTO: NRK  Foto: Jørn Veberg

Navnet gjør at det kanskje ikke høres så spennende ut, men NRK-serien «Lisenskontrolløren» er både informativ, underholdende, rørende og morsom.

Det er ikke innkreveren som ringer på døren din, men programlederen som burde fått Oscar-pris for arkivarbeid (om det finnes noe slikt).

I 2013 kunne vi for første gang se resultatet av programleder Njål Engeseths granskning av arbeidsplassen. Gjennom et ordentlig og grundig dypdykk i NRKs arkiv, går han gjennom hvordan kanalen har belyst ulike temaer gjennom tidende.

Alt fra sport til seksualitet gjennomgås, og la oss si det stånn: Her skorter det ikke på selvkritikk.

Premisset for serien er som følger: «I over 50 år har NRKs seere betalt TV-lisens. Men har de alltid fått valuta for pengene?» skriver NRK på sine nettsider.

Engeseth evner å både være sarkastisk og romantiserende, på de stedene det passer seg. Det er for eksempel veldig mange rare valg som får gjennomgå. I første episode er det NRKs Barne-TV-satsing, der har det vært mye merkelig gjennom tidende.

Vi får et gledelig gjensyn med bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll. og den gang da Jarl Goli sjarmerte mødre over hele landet med skinnjakke og hockeysveis i Portveien.

I et annet program er det kulturprogrammene som skal til livs. Programmer som opp gjennom tidende har vært de minst populære. For eksempel merkelige smale jazzcabareter og alternative japanske konserter.

Selv om det gjøres litt narr av hvor utrolig smale og rare program NRK har gitt visningstid, kanskje spesielt innenfor kulturen, settes også søkelyset på hvorfor det er så viktig at de finnes.

At de lager program som kan være magiske, selv om det er få som se på. Nettopp fordi de er statskanalen og dermed forplikter seg til å også lage det som ikke har all verden med oppslutning.

Et annet tema som tas opp er hvordan kanalen har besvart livets store spørsmål. Denne problemstillingen løser Engeseth på genialt vis, ved blant annet å gjøre god humor på hvordan du skal formidle det kristne budskap. I ett tilfelle var det med et henslengt ungdomspanel og tidsriktig mobiltelefon.

«Lisenskontrolløren og livet» er det gjennomgående temaet for hele sesong fire. I de foregående sesongene gikk de mer tematisk gjennom historien, men her ser de litt mer på det store bilde og hvordan ulike temaer har blitt håndtert, fremfor sjangre.

GODE BYE: Erik Bye er kanskje den med tidløse NRK-personligheten gjennom tidende. FOTO: NRK 
        
            (Foto: NRK)

GODE BYE: Erik Bye er kanskje den med tidløse NRK-personligheten gjennom tidende. FOTO: NRK  Foto: NRK

 

Det er ikke grenser for hvor mye tyn statskanalen får fra en av sin egne, og det er utrolig morsomt. Likevel har de også skapt utrolig mange vakre øyeblikk. De drar fram minner som er så fine og nostalgiske at det er vanskelig å ikke ty til tårene. Dessuten ble jeg litt bedre kjent med han som fremstilles som NRKs varmeste programleder gjennom tidende, fantastiske Erik Bye, og hvordan han med sitt utrolige vesen evner å skape TV-magi bare ved å være til stede.

Når man forteller historien til NRK, fortelles også historien om Norge. «Lisenskontrolløren» kan også ses på som en slags innføring i hva som har preget landet vårt i løpet av de siste 50 årene, fra begynnelsen av 60-tallet og fram til i dag. Både gjennom nyheter, politikk og underholdningsprogram. Til og med nyttårstalene til kongen(e) og statsministeren er en del av det som gjennomgås.