«Alt hva fedrene har kjempet» er tittelen på dokumentarfilmen som handler om Karl-Fredrik Figenschou og hans jakt på sannheten om farens fortid som hemmelig sovjetisk etterretningsagent.
Skjebnesvangre beslutninger
Faren Ragnvald Figenschou fra Sør-Varanger hadde risikert livet som agent, partisan, for den sovjetiske etterretningstjenesten under andre verdenskrig. Hva lå bak hans skjebnesvangre beslutninger, og hvorfor ville han aldri fortelle noe til familien om det han hadde vært med på?
– De annerledes krigs- og etterkrigshistoriene i nord har opptatt meg i mange år, fra jeg første gang kom til Finnmark i 1985. Det var mye jeg ikke visste etter å ha kommet rett fra skolebenken, som brenningen og tvangsevakueringen av Finnmark, og at russerne var oppfatta som venner og frigjørere, sier Korsæth på telefon fra Oslo.
Filmvisning og samtale
Der er hun for å forberede norgespremièren på Saga kino lørdag, som også markerer starten på visning av filmen på 15 kinoer landet rundt.
I Oslo, Tromsø, Bergen og Trondheim er det lagt opp til temasamtale etter visningene. Da skal ulike panel med historikere andre fagfolk drøfte spørsmålet «Hvorfor blir vi ikke ferdige med krigen», det norskrussiske naboskapet og prisen for å bo midt i storpolitikken før og nå. I tillegg vil filmskaperen selv og hovedpersonen Karl-Fredrik Figenschou (79) være til stede
Egil fra Kirkenes skal åpne neste års TIFF – men filmen er fremdeles ikke ferdig
– Min erfaring, etter å ha bodd og jobbet mange år i Finnmark, er at vi ikke blir ferdige med krigen. Konsekvensene er fortsatt tilstedeværende. Tiden var så brutal og skjellsettende for ettertida, at det har skapt mange sår som ikke har grodd. Det finnes fortsatt mange ukjente historier. Den jeg forteller er én av dem, sier hun.
Passet ikke inn
«Alt hva fedrene har kjempet» forteller om nordmenn som sloss side om side med russere. Om dem som vant krigen, men tapte freden.
– Karl-Fredrik Figenschous historie hører til etterkrigshistorien som er ukjent for veldig mange. Krigsinnsatsen i nord passet ikke inn i heltefortellingene og det fiendebildet som ble skapt etter krigen, fordi de kjempet med feil «alliert»
– Jeg ser ganske mye søppel
Filmskaperen viser til andre som også har grepet fatt i ukjente sider ved krigshistorien i nord, som Knut Erik Jensen, Kjell Fjørtoft, Alf R. Jacobsen, Asbjørn Jaklin og Morten Jentoft.
Tar historien tilbake
– Det finnes fortsatt mange historier som er ukjente og må fortelles, til tross for alt som er fortalt. Selv om dette er en veldig personlig historie, vekker den gjenkjennelse hos mange. Det har vi sett på de spesialvisningene vi har hatt.
Filmskaperen ønsker å nyansere svart-hvitt-oppfatningen mange har om forholdet mellom Norge og Russland.
– Filmen forteller en del av norsk krigs- og etterkrigshistorie som fortsatt er underkommunisert i den nasjonale fortellingen om krigen og derfor ukjent for mange, også i vår egen landsdel. Samtidig er det en historie mange nordlendinger kan kjenne seg igjen i, og den kan gi lindring til de sårende folk har fra lignende opplevelser. Det er en måte å ta historien tilbake på, ved å drive folkeopplysning for dem i sør, og vise den urett og de maktovergrep som skjedde på grunn av fiendebildet som ble skapt i den kalde krigen.
Vekkes til live
Hilde Korsæth mener problemstillingene rundt Frode Berg-saken er en påminnelse om at de storpolitiske konfliktene fortsatt er høyst levende for folk som bor ved grensa mellom Norge og Russland.
Tromsøgutter ute av Love Island: – Jeg angrer ikke på noe
– Fiendebildet fra den kalde krigen vekkes til live igjen, men det er viktig å påminnes den felles historien vi har.