Tenåringsjenta Cameron Post tas på fersken, i ordets rette forstand. I stedet for å miste jomfrudommen sin til kjæresten som, som seg hør og bør under et amerikansk filmskoleball, velger hun å kline med ei jente hun er i forelsket ifra bibelgruppen. I den lille byen i Montana er det mange som er kristenkonservative og dens slags oppførsel er naturligvis helt uakseptabel.

Camerons straff er en tur til leirskolen fra helvete, konverteringsleiren «God’s Promise». Her skal hun ved hjelp av karaoke, bibelvers og selvransakende tankekart utformet som isfjell, bli kvitt lysten på mennesker av samme kjønn. For de av oss som er sånn passe oppgående så vet vi jo allerede fra ankomsten av at dette er en umulig oppgave, og det er et ganske interessant premiss i seg selv. Det at alle disse ungdommene, uansett hva som skjer, ikke kommer til å bli kvitt sin seksualitet – den kommer i så fall bare til å bli undertrykt, og i noen tilfelle ødelagt.

Chloë Grace Moretz er for de fleste kanskje mest kjent som «Hit girl» i Kick Ass. Vel, hun har modnet og Moretz spiller rollen som Cameron med en stoisk ro. Hun klarer å formidle følelser med kun små antydninger og hennes følsomme øyne og uttrykksfulle øyenbryn klarer å fortelle mye alene. Cameron og de to andre «disiplene» (ja, de kalles det) Jane (Sasha Lane) og Adam (Forrest Goodluck), virker som de mest rasjonelle og voksne i samfunnet de lever i. Det kan derimot ikke si om voksenpersonene.

Filmens historie finner sted i 1993. Det å kunne ta i bruk uendelige mengder 90-tallsestetikk vil nok settes ekstra stor pris på akkurat nå, da tiåret er i vinden som aldri før. Som en slags stilstudie tror jeg nettopp tidskoloritten i seg selv vil tiltrekke seg et yngre publikum til filmen. Den ser faktisk ut som den er filmet på 90-tallet. Ingen er overdrevet retusjert og folk ser forholdsvis vanlige ut, nok så forfriskende i ungdomsfilmverden hvor den gjennomsnittlige 15-åring vanligvis ser ut som en 25 år gammel Victoria Secret-modell. Noe som bidrar til at det for yngre folk blir vanskelig å se seg selv. De av dere som vokste opp med «Gossip Girl» – dere skjønner hva jeg mener.

I tillegg finner du flere populærkulturelle referanser til flanellsskjortens tiår. Ikke minst Jennifer Ehle, som spiller rollen som Dr. Lydia Marsh. Marsh er en slags hybrid av en pietistisk prest og yogalærer, som driver leiren sammen med hennes nylig «helbredede» bror Rick (John Gallagher Jr). Ehle er for mange av oss kjent fra  BBC-innspillingen av Jane Austens «Stolthet of fordom» fra 1995. Der spilte hun foregangskvinnen Elisabeth Bennet, som nektet å bøye seg for samtidens konvensjoner, i denne rollen gjør hun det stikk motsatte. Trolig et bevisst grep fra regissør Desiree Akhavan.

Selv om det i Norge ikke er like utbredt med kristenkonservatisme, og «konverteringsleir» er et fremmedord for de fleste, klarer filmen å sette noen viktige spørsmål rundt ungdom og seksualitet under debatt. For dette er ikke «bare» LHBT-problematikk, det er menneskeproblematikk. Når ungdommene skal tegne hva slags årasker som ligger til grunne for at det er som de er skriver de ned den ene forventede floskelen etter den andre, rett og slett fordi de ikke vet hva som gjør at de føler som de gjør. Det tror jeg alle kan kjenne seg igjen.