Ruth Langmore (Julia Garner), «Ozark»
Ruth går fra å være en dødskjip hillbilly til å bli den rollefiguren som vokser og utvikler seg mest. Garner spiller ekstremt godt og klarer å fange både sårbarhet, råskap, ynde og modenhet i alle scenene hun er med i. En fantastisk figur som jeg gjerne skulle sett mer av.
Roger Sterling (John Slattery), «Mad Men»
Selve prototypen på en mann av sin tid. Roger røyker som en skorstein, drikker som en svamp og er mer «levemann» enn familiefar. Likevel har han flere sider, og er på mange måter mer human og lettere å relatere seg til enn hovedpersonen. Der Donald Draper er kald og fraværende er Sterling ærlig og åpen, og stiller seg sårbart tilgjengelig for hoggs gang på gang. Scenen hvor han må gå opp trappene til kontoret, og ender opp med å spy på kontorgulvet, er en av mange jeg sjeldent vil glemme.
Lafayette Reynolds (Nelsan Ellis), True Blood
I et univers fylt med vampyrer og andre overnaturlige vesener er Lafayette den mest ekte og helstøpte karakteren. Han sier det han mener og føler til enhver tid og på godt og vondt. Samtidig er han fryktløs og rå når det gjelder. Dessverre gikk skuespiller Ellis bort i fjor.
Tyrion Lannister (Peter Dinklage), «Game of Thrones»
Kanskje listens med åpenbare? Dinklage har vunnet en rekke priser for sin tolkning av lillebror Lannister. På grunn av sitt utseendet og utsvevende livsstil undervurderes han av alle. Likevel ender han opp med å bli et nøkkelperson i flere av seriens mange historielinjer.
Dustin Henderson (Gaten Matarazzo), «Stranger Things»
Det finnes ikke en mer sjarmerende tenåring enn Dustin. Han er morsom, lojal og kul. Noe av det som gjør «Stranger Things» magisk er de lyse øyeblikkene som dukker opp når alt ser ut til å gå til helvete. Det er ofte her du finner ham, fylt med sjarm og pågangsmot.
Princess Margaret (Vanessa Kirby), «The Crown»
Hadde Margaret levd i «den virkelige verden», hadde ikke hennes handlinger blitt sett på som spesielt oppsiktsvekkende, men blant den britiske adel er det lite rom for å være som henne. Hennes sug etter oppmerksomhet og ønske om å leve livet til det fulle, gjør henne til en forfriskende karakter som bidrar til mer dramatikk enn noen andre i den britiske kongefamilien (serien her ikke kommet til Diana-delen).
Violet Crawley (Maggie Smith), «Downton Abbey»
Dronningen av sarkastiske one-linere og matriarken med stor m. I et samfunn i endring er det gamlemor Crawley som jobber for å vedlikeholde kutyme i enhver situasjon. I tillegg lurer hun hele tiden i kulissene for å få det som hun vil.
Ron Swanson (Nick Offerman), «Parks and Recreation»
Verdens beste og verste sjef på samme tid. Swanson er liberalist på sin hals, på tross av sin etatsjobb, og fungerer utmerket motstand til hovedperson Leslie Knope (Amy Poehler) sin overentusiastiske energi. Iblant ser jeg bare på Ron Swanson-klipp på YouTube. Så fantastisk er han.
Suzanne «Crazy Eyes» Warren (Uzo Aduba), «Orange Is the New Black»
Den av fangene som kanskje har den mest overraskende bakenforliggende historien for hvorfor hun soner. Suzanne svever mellom å virke alvorlig psykisk syk og det å være den friskeste blant alle de innsatte. En kompleks figur som hele tiden er under utvikling.
Ove Sundberg (Henrik Dorsin), «Solsidan»
Det sies at hvis du ikke vet hvem som er Ove i omgangskretsen sin, så er du han selv. Ove Sundberg er den personen du ikke vil åpne døren til når hen ringer på, men som aldri gir seg. Dorsin klarer å fange essensen av disse type menneskene på en genial måte, som det er umulig å ikke le av. Nå kommer det nye sesonger med «Solsidan» og den bør egentlig bare handle om Ove.