Alt klaffer når første del av Elena Ferrantes-bøkene i «Napoli-kvartetten» kommer til det lille lerret. Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest bøkene, men jeg vil bli svært overrasket dersom noen er skuffet over dette resultatet.
Regissør Saverio Costanzo evner å ta i bruk alt av filmkunstens virkemidler for å gjenfortelle historie, med et storartet resultat. En TV-serie som får deg til å le, gråte og bli eitrende forbanna og provosert.
Briljante venninner
Det starter i nåtid. Elena «Lenù» Greco, en kvinne i 60-årene, får vite at bestevenninnen Raffaella «Lila» Cerullo er sporløst forsvunnet. At hun har regissert sitt eget forsvinningsnummeret. Hendelsen får Greco til å sette seg ned å skrive vennskapets historie. En fortelling som begynner i 50-tallets Napoli i Italia. De to jentene vokser opp under klaustrofobiske forhold.
Tar deg med til en tid fylt av sex, vold og hat
Fanget i en bygård preget av vold, kriminalitet, fattigdom og generelt lav optimisme. Menneskenes liv går i sirkler og få våger å tenke at man en dag skal komme seg ut og bort fra livet man er født til å leve. Sosial mobilitet er nesten en umulighet. Akkurat den tanken utfordrer våre hovedpersoner.
LES OGSÅ: Livet, kjærligheten og afternoon tea
Lenù og Lila går fra det øyeblikket de blir venner utenfor de rammene som er satt for dem. Lenù er eksepsjonelt smart, fra naturens side, og Lenù er ekstremt strukturert og skoleflink. Fremtiden skal likevel bli svært ulik for dem begge. Vi følger jentene videre inn i ungdomssårene. Her må de kjenne på puberteten og utfordringene av å bli voksne, spesielt som kvinner.
I en verden og en tid hvor tankesettet er konservativt kan det å være en smart og vakker kvinne være mer en forbannelse enn en velsignelse. Spesielt når det å være briljant gir vann på mølla for sinnet til de forsmådde menn. Sinnet mitt settes i kok når man ser hvordan mennene og fedrene her føler at de eier sine koner og døtre.
Fantastiske skuespillere
Er du en av dem som liker «Gudfaren» eller «The Crown», som synes at det å ta tidskoloritten på alvor er viktig? Da vil du like denne. Kanskje elske den. For meg var det kjærlighet ved første blikk. De har klart å skape et univers som ser svært realistisk ut og alle skuespillerne ser ut som ekte mennesker. Det ser ut som de har bodd i bygården i en årrekke og at det har satt sitt preg på dem.
LES OGSÅ: TV-serien «hele» Norge ler av
Skuespillerpresentasjonene er også så overbevisende, at det er vanskelig å forstå at mange av skuespillerne er hentet «fra gata», uten erfaringer fra verken film eller teater. Dette gjelder spesielt de fire jentene som spiller Lenù og Lila, som barn og ungdom. De beviser at man ikke trenger å forstå et språk for å se følelser. At man heller ikke trenger unødvendig dialog, men at blikk og berøringer kan si mer enn tusen år.
Max Richter fantastiske musikk er også med på å igangsette følelser man først og fremst får av storslåtte filmverk, som jo dette er. Et cirka åtte timer langt et. Takk Gud for at Ferrante skrev fire bøker. Det gir oss muligheten til tre sesonger til, måtte kvaliteten holdes i hevd fremover.
Hele første sesong ligger på HBO Nordic.