«THE HATE U GIVE (THUG)»

Regissør: George Tillman Jr.

USA 2018

2 t. 13 min.

Vises fredag og søndag

Starr Carter lever to ulike liv, samtidig. Hjemme og med familien er hun «Garden Heights»-Starr (navnet på nabolaget hun bor i) og på skolen er hun «Williamson»-Starr. Foreldrene har sendt henne og broren Seven på en privat, nesten helt «kritthvit», skole hvor elevene går i skoleuniformer og lever enkle, normale tenåringsliv.

Her kan hun ikke oppføre seg for «ghetto» og må anstrenge seg for å skjule sider av personligheten sin hun tror ikke vil være sosialt akseptert der.

Garden Heights er et fiktivt område, men ligner på flere helt reelle nabolag i USA. Flesteparten av dem som bor der er afroamerikanske, i likhet med Starr og hennes familie, og hverdagen er preget av mye vold, dop og annen kriminalitet. Noe som også er årsaken til hvorfor Starrs foreldre forsøker å gi barna deres en «vei ut» av den vonde sirkelen det å vokse opp i et slikt nabolag kan føre til.

Dette premisset kunne i seg selv lagt et interessant nok grunnlag for historien, men så skjer det noe helt uventet. Dette er første gang filmen slår deg som en knyttneve i magen. Starrs bestevenn Khalil blir skutt og drept av en hvit politimann, og hun er eneste vitne til hendelsen.

Plutselig blir det vanskelig ikke å blande de to livene hun så sirlig har skilt. Sinnet og den følelsen av urettferdigheten som dukker opp er vanskelig å kneble. Samtidig som den unge jenta har en indre konflikt med seg selv om det er rett og stå fram for å prøve å endre samfunnet.

Dette er en filmatisering av Angie Thomas’ bok fra 2017, og tar for seg hyperaktuelle problemstillinger knyttet til «Black Lives Matter»-bevegelsen som oppsto nettopp etter de mange drapene begått av politimenn mot afroamerikanske menn og gutter.

I tillegg er tittelen inspirert av Tupac-sitatet «Thug life», som betyr «The Hate U Give Little Infants Fucks Everybody». Men filmen er ikke svart-hvitt, den berører flere konflikter og problemstillinger knyttet til det å leve i et storsamfunn med ulike kulturer og store klasseskiller, nettopp på grunn av det. Samtidig har den også elementer jeg tror mange unge kan kjenne seg igjen, uavhengig av hvor man er bosatt eller hvilken kultur man tilhører.

Dette er noe av filmens aller lureste grep. Den klarer å skildre både storpolitikk og menneskelige relasjoner på en god måte. Noe de mange hulkende tenåringene under skolevisningen til TIFF er et godt symbol på.

Det eneste som iblant halter er dialogen, noen ganger er den for melodramatisk. Det virker som manusforfatteren har jobbet litt for hardt med at alle hele tiden skal ha en «snappy» replikk å komme med. Dette bidrar iblant til å ødelegge for historien man har levd seg så godt inn i.

Heldigvis redder skuespillerprestasjonene dette. Amanda Stenbergs tolkning av Starr er naturlig, ekte og fantastisk god. Hun klarer å formidle et sjeldent bredt følelsesregister. Også Russel Hornsby som spiller Starrs far Maverick gjør en eksepsjonell god figur. Kombinasjonen frustrasjon, hat og enorme mengder kjærlighet har sjeldent vært så godt formildet.

Er det en film du skal ta med tenåringen din på under festivalen, så er det denne. Jeg hater når folk sier at noe er «viktig», men det er altså denne. Samtidig som den også er spennende og vellaget, både visuelt og tematisk.