«There’s always next season»
Regi: Carl Christian Lein Størmer
Norge, 2018
1 t. 51 min.
Vises: Torsdag, lørdag og søndag
Carl Christian Lein Størmers film «There’s Always Next Season» er sannsynligvis den mest omtalte TIFF-filmen i festivalens 29-årige historie.
Har det vært verdt ventetiden? Så absolutt!
Anmeldelse av «Reindrømmen»: Ondt blod på Kvaløya
Knall og fall
Størmer har laget en usentimental og usminket oppvekstskildring om en guttegjeng i Tromsø som var hektet på snowboard og rullebrett. Det er vel knapt det brattheng eller den granittkant i byen som ikke har fått kjørt seg av gjengen.
Ved hjelp av uskarpe, flimrende VHS-opptak, gjenskapes magien fra slutten av 1990-tallet, samtidig som Størmer utfordrer brettmiljøet mange år senere til å gjenskape noen av fortidens snøbragder. Det blir mye knall og fall for godt voksne «gutter».
«Tour de force»
I tillegg til at «There’s Always Next Season» er en hyllest til et brettmiljø og en ungdomskultur som en gang var, hedrer filmen også brettguruen Vegard Scheffler som drev butikken Marg og Bein i Storgata, og snowboard-pappa Jan Tore Skjærvik som omkom i et snøskred i 2013. Skjærviks sønn Stian er en av gutta i brettgjengen som har en sentral rolle i filmen.
«There’s Always Next Season» er en «tour de force» av en film. Filmens til tider rå, rufsete og upolerte formspråk kler historien den forteller.
Her er det ikke bruk av verken droner eller helikopter for å filme spektakulære snowboard-tricks. Carl Christian Lein Størmer har enten plassert kameraet i myksnøen eller holder det i hendene. Det enkle er ofte det beste.
Fortjenstfullt
At Størmer har slitt med å gjøre filmen ferdig, er ikke noe som stikkes under en stol i filmen. Det er også filmens svakhet; den slutter aldri å slutte. Det virker som en evighet før rulletekstene kommer, og da har du hatt følelsen av at filmen var over for en halvtime siden.
Nå det er sagt, all ære til Carl Christian Lein Størmer som orket å stå løpet ut, og lande med en nesten perfekt 1260.