Skuespillere er mest kjent for å stå foran kamera, men yrket involverer også mye annet, som for eksempel å legge et par dager til Tromsø under TIFF for å promotere norgespremièren av det norsk-slovenske dramaet «History of Love».

Både den norske produsenten av filmen og TIFF er ivrige etter å tilrettelegge for et intervju med iTromsø. TIFF booker en suite i toppetasjen på The Edge utelukkende for dette intervjuet.

Suiten ligner mer på en luksuriøs leilighet enn et hotellrom, og har store vinduer i tre himmelretninger. Mens Kristoffer Joner finner veien inn til badet gjennom soverommet for å fylle vann på kaffemaskinen, kommer en hotellansatt inn med en kurv full av forfriskninger.

Joner stiller seg i vinduet og nyter utsikten.

– Dette er vel litt høyere standard enn du er vant til?

– Å nei, da, jeg bor alltid sånn som dette, spøker Joner.

– Dette er ikke min jobb

Kristoffer Joner setter seg i en dyp stol og ser sånn passe komfortabel ut.

– Hvordan trives du med å sitte i upersonlige hotellrom og fortelle om en film du spilte inn sommeren 2017?

– Det er jo en rar situasjon hvor du stiller spørsmål og så skal jeg svare. Dette har liksom ikke noe med min jobb å gjøre, og heller ikke noe jeg er særlig god til, som du sikkert merker, sier han og ler.

Joner er innforstått med at promotering er en del av pakken når han takker ja til en filmrolle.

– De kan jo prøve seg på mye rart i disse kontraktene. For eksempel at du ikke får lov til å kjøre go kart under innspilling i tilfelle du skader deg. Da må jeg jo tenke gjennom livet mitt og hva jeg pleier å gjøre i hverdagen. Hvis jeg går, er det farlig? Men jeg skjønner jo at de må ha det med.

– Var det spesielt mye sånt i kontrakten da du spilte i «Mission Impossible»?

– Den kontrakten leste jeg aldri. Det er ikke min jobb, sånt får agentene ta seg av.

– Dårlig til å lyve

Siden 2015 har Kristoffer Joner sittet i bystyret i Stavanger for Arbeiderpartiet, og han stiller seg tilgjengelig på partilista også i høstens valg. Han mener skuespillere er blant de ærligste menneskene i verden, noe man ikke kan si om politikere.

– Jeg tror full ærlighet i politikken ville vært en katastrofe, og derfor er jeg også en dårlig politiker. Det interessante med det politiske systemet er imidlertid at du kan bli valgt inn for en fireårsperiode, men hvis du ikke gjør det bra så blir du bytta ut, sier han.

– Er du redd for å bli bytta ut som skuespiller også?

– Ja, hele tiden. Når du når en viss alder så kommer de unge og flinke opp bak deg og det merker jeg. Det er likevel ikke helt krise og jeg tror nok det skal finnes historier å fortelle for folk i min alder også.

Han gjorde nylig en opptelling og fant ut at han har spilt i 40 filmer på 20 år. Rollen som dirigent i «History of Love» blir nok ikke den siste, men Joner ser også for seg en rolle bak kameraet etter hvert.

– Onsdag kveld var det premiere på «History of Love», men rekker du å se noen andre filmer mens du er her?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg har uansett nesten slutta å se film. TV-serier kan jeg se, ellers blir det ikke mer enn et par gjensyn med amerikanske filmklassikere fra 1970-tallet, avslutter Joner.