I sofaen:

Kirsti Sparboe foretrekker å spille teater fremfor i film

Vi har snakket med skuespiller Kirsti Sparboe om hennes filmfavoritter.
BÅDE FRA TV OG FILM: Kirsti Sparboe er kjent både fra flere TV-programmer og filmer. Nå er hun aktuell som Agnes Mack (innrammet) i Hålogaland Teaters forestillin «Operetten om Mack». Foto: Ronald Johansen 
        
            (Foto: Ronald Johansen / iTromsø)

BÅDE FRA TV OG FILM: Kirsti Sparboe er kjent både fra flere TV-programmer og filmer. Nå er hun aktuell som Agnes Mack (innrammet) i Hålogaland Teaters forestillin «Operetten om Mack». Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

  • NAVN: Kirsti Sparboe
  • YRKE: Skuespiller og sanger

– Hei, hvordan går det med «Operetten om Mack»
– Ja, nå er vi i innspurten så det er masse nerver og slikt. Likevel, jeg kan med hånden på hjerte si at det blir en fantastisk forestilling med masse sang, musikk og dans. Det er virkelig en stor satsing og jeg synes det er artig å være tilbake. Jeg er lamslått over hvor stor denne forestillingen er.

– Selv om du kommer fra Tromsø, så bor du vel egentlig i Sverige?
– Ja, jeg bor i Skåne. Det er nesten i Danmark. Planen var å legge huset ut for salg og finne meg et sted på Nesodden i nærheten av familien, men så sa jeg ja til dette og da ble det så mye jobbing at jeg ikke kan drive å kjøpe og selge hus.

– Men du vil ikke flytte hit?
– Tromsø er Tromsø. Hver gang jeg kjører forbi disse gamle husene så blir jeg varm om hjertet. I forestillingen forteller vi egentlig ikke bare historien om familien Mack, men om gamle Tromsø, fra 1915 til Ølhallen åpner i 1928.

Man lærer mye om byhistorien, og ting som få av oss i dag vet noe om. Da ønsker jeg at mor levde og kunne fått sett dette. Hun var født i 1903 og opplevde derfor denne tiden. Da Tromsø var i vekst og det var to store bedrifter her, skipsverftet og Mack som solgte ølet.

– Får du sett noe på film midt oppi alt dette arbeidet?
– Ikke når jeg jobber så intenst som jeg gjør nå. Jeg fikk ikke engang sett noe på filmfestivalen. Det er så mye som skjer av kulturell aktivitet i denne byen som jeg ikke får med meg når jeg driver og jobber så mye.

– En av mine favorittfilmer da jeg var liten var «Stompa forelsker seg» hvor du er med. Den har jeg sikkert sett hundre ganger. Hvordan var det å spille i den?
– Det var en fantastisk tid. Samtidig som jeg spilte i filmen reiste jeg rundt og sang i svenske folkeparker i helgene. Da gjaldt det å komme seg til Jar hvor filmen er spilt inn på mandag morgen. Det var tøffe dager, men når man er ung så går det så lett. Man må konsentrere seg litt med når man blir eldre. Selv om det er fordeler med å komme opp i årene også.

– Hva foretrekker du å spille i av film og teater?
– Det er to forskjellige medium. På en scene bruker man store bevegelser, samtidig som man på film forminsker alt. Da blir det helt annerledes. Det er likevel morsommere å spille levende teater som er øyeblikkets kunst. Det er morsomt å få en respons med en gang. Når du først har gjort noe, kan du ikke gjøre det om igjen. Da er det gjort.

– Når startet du som skuespiller?
– Jeg debuterte i 1964 med teater og spilte da mye med blant annet Riksteatret. Også har jeg gjort en god del TV.

– Foretrekker du TV eller film?
– Jeg liker ikke det ene bedre enn det andre. Det er forskjellige måter å gjøre ting på, men det ene er ikke bedre enn det andre.

– Har du noen favorittfilmer?
– Jeg har mange filmer som jeg har sett om og om igjen. Eksempelvis disse gamle Brando-filmene. Som «Storbyhavn», den liker jeg veldig godt. Ellers er «Citizen Kane» en av mine absolutte favoritter. Og «Hjortejegeren» er ekstremt bra, med Robert De Niro i hovedrollen.

– Er det noen skuespillere som har inspirert deg er enn andre?
– Ja, nei. Det er klart jeg så opp til filmstjerner, men jeg kan ikke komme på noen spesielle. Eller, vent nå litt. James Dean. Han var så flott. En fantastisk skuespiller. Både «Giganten» og «Rotløs ungdom» er store og gode filmer.

– Du har jo gjennom hele livet spilt roller som andre. Dersom filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle da spilt deg?
– Det kan jeg virkelig ikke svare på. Dersom det skulle skje, så håper jeg at det skjer hundre år etter at mine dager er talte.