– Hei! Nå som du er så opptatt med turne med The Dogs har du tid til å se noe på TV?– Vet du hva. Det er akkurat det jeg har. Det eneste tidspunktet jeg får sett lineær-TV er når jeg er på turne. Mellom lydsjekk og konsert sitter jeg ofte på hotellet og da er jeg prisgitt det som går på TV akkurat da.

– Blir det typ gamle repriser av «Desperate Housewives» og slikt?– Nei, det er stort sett fredager og lørdager mellom klokken 19 og 23. Plutselig får jeg sett på «The Voice» og «Nytt på nytt». Det er litt gøy når jeg er inne i det, å se TV slik det pleide å være.

– Var det bedre enn du trodde?– Det er jævla mye reklame da. Noe som er spesielt merkelig når man ser på film. Når jeg kommer inn på rommet klokken ett på natta etter en konsert så håper jeg å se på en film, men filmen blir avbrutt av reklame. Det er veldig rart.

– Men må du se på TV-skjermen? Kan du ikke se på iPad eller noe?– Jeg klarer ikke å se film på en dataskjerm. Jeg må ha det fysisk på en TV. Hjemme ser jeg på en Apple-TV.

– Du har blant annet jobbet med å skrive TV-seriene «Dag» og «En natt». Holder du på med noe TV-prosjekt nå?– Nei, ingenting. Det er en jævla masete verden å være i og det er et veldig usikkert arbeide. Man er prisgitt så mye man ikke har kontroll på. Da vi holdt på med «Dag», var mye veldig uforutsigbart. I tillegg «pitcher» man hele tiden mange ideer, 90 prosent blir det ingenting av.

– «En natt» er ganske langt fra det andre du har gjort. Hvordan var det å jobbe med den?– Formmessig var det veldig gøy, men vi måtte hele tiden holde det litt åpent fordi det kunne bli en sesong to. Noe det ikke ble. Når det legges slike føringer blir man superfrustrert.

– Men podcastformatet. Det trives du med?– Ja, der har jeg kontroll selv og vet til enhver tid at jeg har jobb neste uke.

– Foretrekker du å skrive eller være foran kamera?– Det kommer an på. «En natt» kunne jeg aldri spilt i. Da jeg jobbet med «De syv dødssyndene», passet det seg slik. Jeg tenker at formatet må passe til ideen, og ser mulighetene deretter.

– Hvordan skriver man egentlig en TV-serie?– Førstesesong av «Dag» var vanskelig å skrive, for vi visste ikke helt hvem vi skrev for, men det ble lettere og lettere. Spesielt siden skuespillerne tilføyde karakterene så mye i sesong en. Da vi skrev sesong to visste vi bedre «hvem» de var, på grunn av skuespillerne.

– Er det noen TV-serier du har sett flere ganger?– Livet er for kort til å se ting flere ganger. Jeg leser ikke bøker om igjen heller. Men jo, det er en. «The Shield». Da den kom så føltes den så jævla frisk og var så banebrytende at jeg fikk lyst til å se den igjen. Den gjorde virkelig inntrykk på meg.

– Var den like bra andre gang?– Ikke like bra, men ganske gøy likevel.

– Er det noen serier som du synes var skikkelig kjip, men som du allikevel fullførte?– «Big Love» var kjempegøy i starten, men så ble det veldig sølete.

– Den digger jeg, men den blir kanskje litt såpeserie-aktig utover i sesongene.– Jeg hadde akkurat lest Brady Udalls «The Lonely Polygamist» som var fra samme verden med hundrevis av koner og den var så mye kulere enn den serien.

– Hva med film, ser du mye på det?– Jeg har en liste med mange filmer jeg i alle fall må få sett.

– Hva står øverst på listen?– «Shoplifters» også må jeg se Gaspar Noes «Climax». I tillegg er jeg glad i han grekeren som laget «The Lobster», så den siste filmen hans «The Favourite» må jeg få sett.

– Har du noen filmer fra barndommen du husker spesielt godt?– Nja. Det er mer kinoopplevelsen jeg husker. Vi pleide å være på skolekino på Symra kino på Lamberseter. Jeg vet ikke om man kan kalle det kino engang. Da gjaldt det å sette seg så langt bak som mulig slik at man ikke fikk masse dritt i håret, kastet av de andre i klassen. Den opplevelsen der forbinder jeg med frykt. Også husker jeg gamle Sentrum Scene, som da var kino. Den hadde eldgamle seter som var så støvete at man satt i en tåke av støv og hosta.

– Du kunne ikke bare leie film og se den hjemme?– Video var livsfarlig og degenererende for det unge sinn.

– Så det var ingen film- og TV-opplevelser som ga deg lysten til å være på TV?– Egentlig ikke. Jeg jobbet med «XL» på radio og så ble det «XLTV». Det skjedde helt uten at jeg fikk det med meg. Øystein spurte og jeg blånektet, så det er egentlig ikke noe jeg har valgt selv.

– Du hadde ikke en skuespiller i magen med en drøm om å komme på TV?– Jeg har bare lyst til å spille i band og jobbe i radio. Som er akkurat det jeg gjør nå.

– Dersom filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt rollen som deg?– Det må være en lang en med stor nese. Men på en annen side så hadde det ikke gjort noe om Bjarte Tjøstheim gjorde det heller.

– Hvorfor ham?– Jeg liker han så godt og synes det ville vært ålreit.

– Hvem skulle virkelig ikke ha tatt på seg jobben?– Det klarer jeg ikke å svare på. Jeg hadde uansett ikke sett den filmen.

– Er det ingen skuespillere du synes er skikkelig jævlig?– Det er mange jeg synes er helt jævlig, men jeg er så redd for å møte dem.

– Vedkommende må ikke være norsk.– Da er det mange jeg sliter med der ute. Han er jævlig dårlig han der høye, tynne som spiller politisjefen i «The Wire». Lance Reddick.

– Hvordan i all verden kom du på ham?– Han er hysterisk ræva. Helt katastrofe. På grunn av alder og riktig høyde kunne de plutselig satt ham til å spille meg.

– Kan jeg få lov å anbefale noe før vi avslutter?

– Ja. – «Last Week Tonight» med John Oliver. Det er det viktigste som går på TV akkurat nå. Endelig er vi gang etter måneder med pause. Det er verdens beste TV-program.

– Også må jeg komme med et ønske. «Antiques Roadshow» må bli tilgjengelig på Apple TV-en min.