Brie Larson som Carol Danvers (Captain Marvel) er en av de mest jordnære og menneskelige superheltene så langt i Marvel-universet. Ja, håret er plagsomt løst og drakten trang, men Larson er morsom og sjarmerende, samtidig som hun er dødssterk og lynkjapp.
Det er vel kanskje også første gang at noen velger å spille en superhelt, etter at de fikk Oscar-statuetten. Noe hun fikk allerede som 26-åring for filmen «Room».
Det bærer ingen tvil om at hun forvalter en rollefigur som fortjener å konkurrere med Elsa på toppen av å være et godt forbilde for små jenter. Hun er kul og kompromissløs, samtidig som hun er empatisk og uten så mye staffasje.
Ja, bortsett fra en helstøpt superheltdrakt med glødende superkrefter da. Om den skulle telle.
Ti TV-figurer som fortjener sin egen TV-serie
Når vi først møter kapteinen heter hun bare Vers, og vi befinner oss i det ytre rom. Her er det full «tut og kjør» fra starten. Sammen med Jude Law, en blå utgave av den norske skuespilleren Rune Temte og noen flere raringer kriger de mot noen orkelignende skruller (ja, de heter faktisk «skrull»).
De første 20 minuttene blafrer forbi øynene mine uten at jeg helt klarer å henge med, og det er en hel haug med navn og vesener som jeg ikke klarer å henge med på. Det eneste jeg skjønner er at skrullene angivelige er de slemme, og Vers – som er en annen «art» representer «det gode».
Plutselig ramler vår helt gjennom taket på en videoutleie-butikk og ned på jorden. At vi befinner oss på 90-tallet, nærmere bestemt det herrens år 1995, er fra nå av ingen hemmelighet. Det første hun angriper er en pappreklame av filmen «True Lies» med Arnold Schwarzenegger.
Ironisk nok. Og så kommer Fury, fortsatt spilt av Samuel L. Jackson. Flaks, for det finnes jo nesten ingen som igangsetter flere 90-tallsreferanser enn nettopp Mr. Jackson.
Kapteinen vår, og oss i publikum, får virkelig en solid introduksjon til hvordan verden så ut for 24 år siden. Da Google var et fremmedord, og AltaVista visste alt. Da grunge-stilen var kul, man brukte personsøker, så på «Fresh Prince» og lyttet til TLC.
Alle de populærkulturelle er en fryd, og bidrar til å redde denne filmen fra å bli en selvhøytidelig og gørrkjedelig affære.
For handlingen i seg selv er verken original eller nyskapende. Jeg tror til og med jeg har sett lignende ting en rekke ganger i tidligere Marvel-filmer. Kjernehistorien er fryktelig banal, samtidig som de prøver å gjøre den mer komplisert med rare navn og vesener. Det er mer trøttende enn noe annet.
Likevel, her redder Brie og Samuel filmen, for deres samspill er utrolig godt. Tarantino hører du! Dette kombinert ned et herlig soundtrack, som ikke står tilbake for verken Absolute Music 15 eller 16.
Les anmeldelsen av den forrige av «Avengers: Infinty War»
Noe av det som er forfriskende med superheltfilmene fra Marvel-universet er deres ironiske distanse og humor. Dette er noe det kun tidvis klarer å holde ved like, og da stort sett ved hjelp av Rober Downey Jr sin tolkning av Iron Man og Chris Pratts Star-Lord.
I de siste filmene har det dessverre vært lite av dette. Når Captain Marvel nå kommer på banen kan det forhåpentlig mer av dette. Vi må bare vente til april når «Avengers: Endgame» kommer for å se om det skjer.