Under årets TIFF var det den islandske filmen «Kvinne på krigsstien» som vant publikumsprisen. Det er ikke første gang en islandsk film stikker av med denne utmerkelsen. I 2016 vant filmen «Stabukker», i 2014 «Om hester og menn» og i 2003 filmen «Havet». Alle fra øya i Nord-Atlanteren.
Neste uke fra 18. til 23. mars har Verdensteatret satt søkelyset på islandsk film med fem ulike filmer på programmet.
– Nordmenn er veldig glad i islandsk film, og de er sultne på mer av det. Da kanskje spesielt folk i Tromsø, som jeg tror kjenner seg litt igjen i naturen, men også den varme og litt snurrige humoren i disse filmene, sier Sveinung Wålengen, leder ved Verdensteatret cinematek.
Etter at «Kvinne på krigsstien», som var Islands Oscar-kandidat gikk sin seiersgang på TIFF, har den også blitt satt opp på kinoen. Ifølge Wålengen er det om lag 2.000 tromsøværinger som har sett filmen totalt på kino, den er da kun sett av flere i Bergen og Oslo.
– Selv om vi føler en tilhørighet til Island, så er det også noe annerledes og eksotisk med det landet som vi kanskje ikke får helt grep om. I tillegg spiller naturligvis også landskapet en stor rolle, sier han.
Like sinn
Verdensteatret arrangerer uken i samarbeid med Foreningen Norden og Islandsforeningen i Tromsø. Ikke bare fordi dette landet lager populære filmer, men også fordi det i år er 75 år siden Island ble en selvstendig republikk.
Før hver filmvisning er det en vanlig islender som bor her i byen som skal holde en innledning. En av disse er Jón Bergmann Sigfússon, president i Islandsforeningen Hrafnafloki.
– Denne uken blir vår markering av jubileet og vi har bidratt til å finne filmer fra landet vårt, sier Sigfússon som har bodd i Tromsø siden 2011.
– Hvorfor tror dere tromsøværinger liker islandsk film så godt?
– Det har vel en sammenheng med hvorfor vi islendere trives så godt her i Tromsø, en by jeg elsker å bo i. Vi har et likt sinn og tenker på samme måte i mange tilfeller. I tillegg er det kanskje de samme tingene som fascinerer oss, og mye av det vi engasjerer oss i handler om vær, vind og mørke – og hvordan man lever i det, sier islenderen.
LES ANMELDELSEN: Filmen er så mørk at den knapt kan kalles en komedie
Nordnorsk tilknytning
I tillegg til nevnte «Kvinne på krigsstien» og «Om hester og menn», er også den ganske nye, og atypisk islandske filmen «Let me fall» fra 2018 en del av programmet. Filmen har høstet gode kritikker, og handler i motsetning til mange av de andre filmene om den mer urbane siden av Island og rusproblematikk.
– Den har ikke blitt vist i Norge før og har gjort suksess på flere festivaler, og er en annerledes, islandsk film enn slik vi kjenner de, sier Wålengen.
En annen film som skal vises er «Djevleøya» fra 1996, som handler om hvordan situasjonen var på Island rett etter andre verdenskrig.
– Det er kanskje filmen som forklarer best hvordan det var på Island etter at vi fikk selvstendighet, sier Sigfússon.
Islenderne som skal holde innledning har ulik bakgrunn, men har alle en tilknytning til byen og en interesse for film.
– Er norsk film like populær på Island, som islandsk film er her?
– Nei, jeg tror nok ikke det. Der er det ikke like stor tradisjon for filmfestivaler som åpner opp for film fra flere land enn USA. Amerikanske filmer er nok det man finner mest av på kino der. Jeg tror nok ikke norsk film i seg selv er noe som har en spesiell tilknytning til Island. Det er nok mer det nordnorske, sier Sigfússon.