Ideen om at danskene bare er joviale, blide og pølsespisende vil bli knust i tusen biter når du ser filmen, om det som kanskje er verdens kjipeste ferie.
En gjeng nyrike dansker har leid seg et feriehus i Bodrum i Tyrkia. Bare ved å høre sjargongen dem imellom og se hvordan de ter seg, skjønner man at de driver med lyssky virksomhet.
For på tross av at de tilsynelatende lever en overdådig livsstil, skinner den dårlige smaken og det trashye levesettet alltid gjennom. Disse pengene er så nye at det lukter bank av dem, og verken de eller makten som fordeles forvaltes på en særlig god måte.
Mitt opp i denne verdenen finner vi unge Sascha, fantastisk spilt av Victoria Carmen Sonne. Hun er den eldre «lederen» Michaels protesje og eiendom og tillater seg å bli behandlet som dritt, i bytte mot en halv-eksklusiv livsstil, dyre badedrakter og dop. Han er en slags druglord i speedo som foretrekker sydendrinker foran Champagne.
I det ene øyeblikket virker Sascha som et lite barn, uskyldsren og naiv, mens hun i det neste får oss til å se på henne som en godt, utlevd kvinne med en lang forhistorie og mye livserfaring.
Sonnes evne til å formidle disse to sidene av Sascha er det beste med hele filmen, og det som i størst grad gir en dybde og en slag følelse til det som utspiller seg i den forholdsvis tynne historien. For her er det ikke så mye som skjer.
Regissør Isabella Eklöf har valgt en ganske nøktern fortellerstil og gjennom hele filmen står hun sett på utsiden av Sascha og observerer. Vi må selv dra slutninger om bakenforliggende hendelser og hvorfor situasjonen har endt opp som den her.
Det bidrar dessverre til at sympatien den unge jenta fortjener ikke vekkes, bortsett fra i en isolert scene, som jeg ikke skal si så mye mer om. Hvorfor hun velger å leve i et slags luksuriøst fengsel som dette får vi heller aldri noe svar på. Ettersom hun kommer fra et nok så sivilisert land som Danmark, vil jeg tro at hun har flere alternativer enn dette.
Les også: En nesten helt perfekt krim
Det virker nesten som historien er satt litt for mye på spissen, og bryter med det realistiske bildet filmen starter med å tegne for publikum.
Visuelt er filmen pent laget, med sterke klare farger, som får fram det verste og beste i den lugubre gjengen på Tyrkia-ferie.
Måten fargene forteller på minner iblant om «Florida Project», en film som også gir et innblikk i en ubehagelig virkelighet og et miljø man kanskje ikke ser så mye av. Det er likevel også der sammenligningen stopper, da den nevnte filmen i langt større grad både vekker medfølelse og forargelse.
Les også: Irriterende kjedelig (anmeldelse av «On The Basis of Sex»)
«Holiday» er først og fremst fysisk ubehagelig å se på, da man hele tiden sitter og venter på at vonde ting skal skje – og de skjer.
Det er rett og slett en creepy stemning som beveger seg gjennom start til slutt, og en kulde som gjør at den samtidig ikke vekker så mange andre følelser enn nettopp avsky.
