TV-slavens utvalgte

8 fantastiske ting jeg elsket ved «Game of Thrones»

Plutselig skjedde det. Etter årevis med diskusjoner, sjokk og eufori er omsider «Game of Thrones» over på godt og vondt.
DET ELSKENDE PARET: Jon Snow (Kit Harrington) og Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) spiller de to elskende, bare synd de møtte hverandre litt sent. 	FOTO: HBO 
        
            (Foto: HBO)

DET ELSKENDE PARET: Jon Snow (Kit Harrington) og Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) spiller de to elskende, bare synd de møtte hverandre litt sent. FOTO: HBO  Foto: HBO

Det ble plutselig så stille. Så tomt. Siste episode hadde kommet til sin slutt. Ikke alle var fornøyd med hvordan det endte og reisen dit, Jeg biter tennene sammen, ser bort fra den iblant vonde tiden og kjipe øyeblikkene. I stedet drar jeg fram ti fantastiske ting gjør at jeg aldri kommer til å glemme det som fortsatt vil stå igjen som en av verdens aller beste TV-serier gjennom tidende.

NB – her er det noen spoilere.

1. Overraskelsene

Allerede i første sesong tar TV-serien liv av han vi trodde var historiens helt, Ned Stark (Sean Bean). Endelig skulle Boromir få sin gjenreisning, men når de slu små menn ikke vil ha det slik og en blodtørstig konge regjerer, skjer det som må skje. I sesong tre drepes to av serienes aller viktigste og største rollefigurer på bestialsk vis. Å evne å t il stadighet overraske oss var en seriens beste egenskap. Men etter hvert som den ble større og større, jo vanskeligere ble det. Desto flere som tok til internett med en teori eller en tanke, jo mer umulig ble oppgaven å til stadighet få oss til å måpe.

2. Det «sykelige»

Det skulle ikke være mulig å få vanlige mennesker til å bare så vidt løfte skuldrene til incest-sex mellom søsken, tortur av småjenter og nyfødte babyer som bæres ut i skogen for å bli dømt til livet som et vandrende, iskaldt zombie-vesen. Det klarer denne serien. Man tar seg selv i å være overraskende blasert og overbærende av å se på «GOT» og akseptere helt umenneskelige grusomme ting. Noe som gjør det hele enda mer interessant.

3. Magien

Verken dragene, «zombiene» eller de andre klassiske «fantasy»-delene er det som har fenget meg mest. For min del ligger magien i det å drømme seg bort et annet univers utenfor seg selv. Alle «Harry Potter»-bøkene jeg slukte som barn og «Ringenes Herre»-filmene som fikk meg til å sette meg i kø utenfor Fokus kino for å sikre meg billett til premièren. Når alt er lov, så er også mulighetene uendelige, og det er noe av det aller mest basiske med «fantasy»-sjangeren.

4. Karakterene

Helt fra starten av har karakterene vært det aller beste med hele serien. Selv om de befinner seg i et fantasiunivers er de overraskende menneskelige og mangefasetterte. Ingen er bare gode, slemme eller morsomme. Bortsett fra Bran kanskje, som går fra å være søt til kjempegørr. Nuvel. Alle opplever de hendelser som bidrar til å utvikle de som mennesker i flere retningene. Spesielt søsknene Lannister. Cersei, Jaime og Tyrion som er seriens mest interessante.

DEN BESTE SKUESPILLEREN: Peter Dinklage som Tyrion Lannister er nok summa summarum TV-seriens aller beste skuespiller. 	FOTO: HBO 

DEN BESTE SKUESPILLEREN: Peter Dinklage som Tyrion Lannister er nok summa summarum TV-seriens aller beste skuespiller. FOTO: HBO 

 

5. Manuset

I seriens fire første sesonger er dialogen og manuset så velskrevet at det er utrolig at det er lagt til et fantasiunivers. På tross av lange, samtaler og monologer klarer de hele tiden å holde på publikum og lar oss sluke historiene som fortelles hel. Så mye kommer fram gjennom dialogene at man ofte må se episoder igjen og igjen for å få innholdet ordentlig med seg.

6. Skuespillerne

Dette må være verdens best castede serie noensinne. Skuespillerne er karakterene og nesten hver og en leverer så helhetlige prestasjoner at de klarer å gjøre selv med mest absurde figurer gjenkjennelige og menneskelige. Best av alle er Peter Dinklage som Tyrion og Lena Headey som Cersei. Selv med tynt materiale klarer de å gi så mye til sine karakterer at det er umulig å ikke føle med dem.

7. Følelsene

Sjeldent har jeg grått, ledd, blitt uvel og å sint i løpet av en episode som her. Du forelsker deg i karakterer du ønsker å hate og avsky vekkes for dem som egentlig vare snille gode.

8. Fellesskapet

Dette har kanskje vært den serieopplevelsen som over flere år har vært mest samlende på tvers av alder, bakgrunn, kultur, tilhørighet og landegrenser. For de av oss som ikke liker fotball har «Game of Thrones» vært noe man har kunnet snakke om med alle, alltid. Om det er en debatt om hvor sytete Jon Snow er eller hva valyrisk stål egentlig kan gjøre, er folk engasjerte. Både i det virkelige liv og på internett. Dette er nok også en av grunnene til at det sikkert har vært vanskelig å lage en slutt. Ikke bare med tanke på at George R.R Martin ikke har ferdigstilt bøkene, men det er også millioner av mennesker som har en formening om hvordan alt bør være. Det er det mest magiske med denne TV-serien. Heia TV!