Jeg vet ikke hvorfor, men Disney har de siste årene funnet ut at det er en gode idé å gjenskape fantastiske animasjonsfilmer til såkalte «live-action» spillefilmer. Bortsett fra det økonomiske aspektet, har jeg foreløpig ikke sett lite til den kunstneriske verdien i det.

I teorien ville det vært enhver Disney-entusiasts våte drøm å se samtlige favorittfigurer bli til virkelighet, men når de ødelegger mer enn å bidra til universet må jeg spørre meg selv om dette egentlig er nødvendig? «Dumbo» gjorde mange kreative vrier på sin egen historie, og tilføyde på sitt vis noe nytt til den velkjente animasjonsfilmen. Det gjør derimot ikke «Aladdin».

Sangene er flatere, skuespillerne tammere enn stemmeskuespillerne og actionscenene mer forvirrende enn i originalene. Noe jeg ikke trodde var mulig.

I de fleste gjenskapningene Disney har laget og kommer til å lage fremover er historien svært lik animasjonsutgaven og inneholder akkurat de samme sangene. Her hadde de en mulighet til å ta tak i arabisk kultur, bruke deres farger, rytmer og toner for hva det er verdt å skape magi som ikke er mulig å få til med tegninger, men de klarer på et vis å gjøre det enda mer tegneserieaktig enn sitt utgangspunkt.

Regissør Guy Ritchie er først og fremst kjent for å lage actionfilmer. Hvorfor han fikk jobben med å gjenskape en dramatisk musikalfilm, som er hva dette egentlig er, er vanskelig å fatte.

Filmen er spekket med fantastiske melodier, signert Alan Menken og i den opprinnelige utgaven fremføres de med sjel og kraftfulle instrumenter. Her har de tilsynelatende gått gjennom et slags «High School musikal»-filter som polerer og gjør hver eneste sang til en tam og sjelløs affære. Da spesielt de fremført av Will Smith, i rollen som ånden Genie. Ritchie har åpenbart intet hjertet for de mange sangene som fyller store deler av filmene, og behandler de uten respekt eller kjærlighet.

Jeg tipper at både Mena Massoud (Aladdin) og Naomi Scott (Jasmine) kan synge, men her er det altså så glattpolert at det kunne vært hvem som helst som står bak. Kun på den nye sangen «Speechless» som er skrevet av Pasek & Paul som blant annet har skrevet sangtekstene til «La La Land» får Scott en liten mulighet til å vise hva hun kan og hvilken stemmekraft som bor i henne.

Tilbake til Smith. Å skulle ta over en rolle etter avdøde Robin Williams, som var elsket av så mange, er ingen enkel jobb. Likevel – han bringer ikke spesielt mye til rollefiguren og er mer irriterende og masete enn noe annet. Han er aldri morsom. Aldri. Jeg ler mer av den dataanimerte apa til Aladdin enn av Genie, noe som sier litt.

Her hadde Disney utallige muligheter til å løfte og skape ny magi til en morsom, dog litt fjollete, historie. Det virker som de ikke har orket å tenke en eneste ny tanke i prosessen. Noe som er respektløst både mot deres fans, figurer og ikke minst dem selv.