• Navn: «Spider Man: Far From Home»

  • Regi: Jon Watts

  • Med: Tom Holland, Zendaya, Samuel L. Jackson, Jake Gyllenhaal.

  • Manus: Chris McKenna og Erik Sommers

  • Spilletid: 2 t og 9 min

  • Aldersgrense: 12 år

  • Premiere: 03.07

«Spider Man: Far From Home» tar opp tråden etter «endelikten» «Avengers: Endgame», kapittelet som tilsynelatende var det avsluttende for mange av våre hevnhelter vi har blitt så gått kjent med gjennom tidende.

Dersom du ikke har sett nevnte film og/eller frykter «spoilere» er det bare å slutte å lese nå.

Vi får en litt merkelig start med en montage til ære for de falne fra forrige film, deriblant Peter Parkers (Spider Man) farsfigur Tony Stark (Iron Man). Samtidig hører vi «I Will Always Love You», Whitney-versjonen.

Det går med andre ord ikke lang tid før vi skjønner at vi har forlatt de voksne og befinner oss i ungdomsverdenen, nærmere bestemt på high school. Mange har lurt på hvordan Peter Parker (Tom Holland) fortsatt kan være skoleelev etter at vi hoppet fem år fram i tid i nevnte «Endgame». Jeg kan avsløre at vi får en forklaring på det ganske kjapt i filmen.

Les anmeldelsen av «Dark Phoenix» her!

Det er ikke bare koloritten som tilsier at vi henger med ungdommen, hele «Spider Man: Far From Home» bærer preg av å hovedsakelig være rettet mot den yngste delen av Avengers-publikummet. Humoren er mer direkte og plump, ironien, sarkasmen og de kulturelle referansene er det derimot færre av.

Det du får er hva du ser, og ikke så mye mer enn akkurat det. Ren sommer-popkorn-film som ikke krever for mye hjernekapasitet og som er underholdende og lettbeint på sitt vis.

På tross av å ha å bidratt til å redde verden flerfoldige ganger har ikke Peter Parker forandret seg noe særlig i løpet av de årene vi har blitt kjent med ham. Det gjør ingenting. Holland fremstiller en realistisk ungdom med sine usikkerheter og keitete væremåte, som likevel har styrker og en modenhet han ikke selv er klar over.

De gangene den titter fram blir han like overrasket som publikum. Samme gjelder for de andre «ungdommene». På tross av at flere av skuespillerne har passert tenårene for flere år siden, blant annet 22 år gamle Zendaya som MJ, føles det ikke som der for voksne.

Les anmdelsen av «Avengers: Endgame» her!

Etter Starks (Robert Downey Jr.) bortgang får unge Parker en arv han ikke vet hva han skal gjøre med. Samtidig er det noen nye, merkelige trusler på gang, som Spider Man motvillig må hjelpe til med. Heldigvis har Mysterio (Jake Gyllenhaal), en «voksen», dukket opp helt ut av intet for å ta hovedansvaret for å eliminere disse. Han har vi aldri før sett i disse utgavene av Marvel-universet. Det i seg selv er litt uvanlig, da vi ellers pleier å både høre om og få frempek om at kommende og forhenværende Marvel-helter.

At vi ikke har (så vidt jeg husker) hørt om han tidligere syntes jeg er litt rart. Disse kampene foregår rundt omkring i Europa hvor Parker er på klassetur, noe som bidrar til bilder både fra Praha, Venezia og London. Når de først skulle reise så langt «hjemmefra» kunne de gjerne også tullet litt mer med landene hvor de befinner seg.

Les anmeldelsen av «Captain Marvel» her!

Selv om dette både er underholdende og gøy føles det likevel som en «unødvendig» film. Den bringer ikke så veldig mye nytt til torgs og det føles som manusforfatterne og regissøren helt vet hvordan de skal finne opp kruttet på nytt og utvikle universet i mer spennende retninger.

Derfor føler jeg at det kanskje er på tide å stoppe nå med akkurat disse Avengers-filmene før det «tar helt av». «Endgame» var en helt nydelig avslutning og kanskje burde de ha stoppet der. At det blant annet kommer en film om Black Widow og enda en Doctor Strange-film gjør meg mer matt enn nysgjerrig. Dessverre, men jeg tror det er på tide å gi seg.