I forkant av filmen, som vises på Verdensteatret, skal amerikanske Helle Goldman holde en introduksjon.
Hun skal fortelle om sine seks første leveår, fra 1966 til 1972, på øya Hydra i Hellas. En øy hun har besøkt mange, mange ganger siden og hvor hun og familien levde side om side med det som kan kategoriseres som en slags kunstbohem. Mest kjent blant disse er Leonard Cohen, og hans daværende norske kjæreste, kunstneren Marianne Ihlen.
Ihlen traff Cohen der, etter at forfatteren Axel Jensen forlot henne til fordel for en annen kvinne. Et møte som blant annet resulterte i den velkjente sangen «So Long, Marianne». I regissør Nick Broomfields dokumentar spiller denne øya en nesten like stor rolle som den velkjente musikeren og Ihlen, som begge døde i 2016.
«Fri kjærlighet»
– Mine minner fra øya er fantastiske. Som barn elsket jeg det og det var my frihet, et lite samfunn og vakre omgivelser. Etter hvert som jeg ble eldre, gikk det likevel opp for meg at det nok ikke var så perfekt slik jeg husket det fra barndommen. All den friheten var nok vanskelig for mange å håndtere og det var mye alkohol og utroskap, i tillegg til at mange av barna nok ble litt neglisjerte, sier Goldman, som har bodd i Tromsø i 22 år og jobber ved Norsk Polarinstitutt.
– Som godt kjent med øya Hydra, opplever du at tilværelsen der glorifiseres i filmen?
– Litt, men samtidig demystifiserer den det også litt. Det var ikke så glamorøst som det kan høres ut som og det å leve under «fri kjærlighet» er nok ikke slik som det kan høres ut som. Jeg tror nok mange deler av livet der var mørkere enn det jeg oppfattet da og hva det virket som.
Oversatte bok om Marianne
Selv om Goldmans foreldre befant seg i de samme kretsene som både Ihlen og Cohen da de levde der, stiftet Goldman et nytt bekjentskap med Ihlen i 2009 da hun oversatte boken «So Long, Marianne» skrevet av Kari Hesthamar, men fortalt med Ihlens ord, til det amerikanske markedet.
Årets mørkeste film handler om en klovn
– Marianne ringte meg plutselig og spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe med oversettelsen siden jeg også kjente til stedet og det ville jeg naturligvis. Siden da var vi venner og jeg spiste faktisk middag med henne bare noen uker før hun døde.
– Tror du hun ville likt denne filmen?
– Jeg vet ikke. Det tok henne veldig lang tid å ville fortelle historien om sitt liv. Det har vært rot til mye spekulasjon rundt hennes person, og hun har aldri gitt intervjuer hvor hun «delte alt». Slik jeg oppfattet henne var hun en privat person som ikke fortalte alle sin hemmeligheter. Likevel, filmen er veldig vakker og den behandler både Marianne og Leonard veldig respektfullt. Det var viktig for meg da jeg sa ja til å være en del av den.