Anmeldelse

Som å spise østers med ketsjup

«Swingers er en feelgood-komedie med Norges morsomste cast», er blant innsalgslinjene som markedsfører filmen. Det er ren og skjær løgn.
ROMANTIKKEN GJER MEG SJUK: Stig Frode Henriksen og Aleksandra Ørbeck-Nilssen spiller kjæresteparet som er på utkikk etter å swinge. FOTO: SF Norge 

ROMANTIKKEN GJER MEG SJUK: Stig Frode Henriksen og Aleksandra Ørbeck-Nilssen spiller kjæresteparet som er på utkikk etter å swinge. FOTO: SF Norge 

  • FILM: «Swingers»
  • REGI: Andrejs Ekis og Stig Frode Henriksen
  • MED: Stig Frode Henriksen, Kristine Ullebø, Evy Kasseth Røsten, Zahid Ali
  • MANUS: Stig Frode Henriksen og Kristian Winther
  • NASJONALITET: Norsk
  • SPILLETID: 1 t og 20 min
  • ALDERSGRENSE: 9 år
  • PREMIERE: 11.10

Til og med «Joker» ga meg en bedre følelse enn denne, og det sier ikke rent lite. Morsomste cast? Nuvel. Den eventuelle latteren som måtte komme av å bevitne dette makkverket er av den angstfylte, kaldsvettende og livredde sorten.

Filmer som varer kortere enn halvannen time pleide før å havne bakerst i salgshylla på Platekompaniet, i kategorien «rett på video». Det ville nok denne også gjort i mer analoge tider.

Lengden på filmen er likevel det mest positive her. Man kan takke høyere makter for å slippe å tilbringe mer enn 80 minutter i Stig Frode Henriksen og Kristian Winthers sjelløse univers. Her lirer dette angivelig «morsomme castet» av seg den ene brekningsfremkallende setningen etter den andre.

Zahid Alis tafatte trollbyggende-figur Ulf Andre, som kjører Segway og ikke vil ligge med kona, lirer eksempelvis av seg følgende gullkorn i løpet av filmen: «Tida flyr fort når man er i stabil», «Melk er for spedbarn og kalver», «Jeg har alltid sett på meg selv som et one-woman show» og perlen «Ja, som plommen i egget på stekepanna». Dette uten noen ironisk distanse overhode.

Selv om det er komikere i flere av rollene, betyr ikke det nødvendigvis at man må snakke i punchlines. Da bør man i så fall ha investert i en latterboks som kunne hjulpet publikum til å forstå at dette er morsomt. Selv Charlie Sheens replikker i «Two and a Half Men» har større bunnklaring, humor og dybde enn noe som sies i denne filmen, og det sier ikke rent lite.

Skuespiller Evy Kasseth Røsten, i rollen som Alis forsmådde hustru Veronika, prøver like hardt som sin rollefigur å gi noe til filmen, men det hjelper ikke. Samme gjelder for Mikkel Bratt Silset (sist sett som doplangende huleboer i «Beforeigners»), som Rosenborg-spilleren Torvald Reginiussen (ja, du leste riktig).

FRA INSTAGRAM TIL DET STORE LERRET: Kristine Ullebø gjør sin skuespillerdebut i denne filmen.  
        
            (Foto: SF Norge)

FRA INSTAGRAM TIL DET STORE LERRET: Kristine Ullebø gjør sin skuespillerdebut i denne filmen.   Foto: SF Norge

Silset har fått æren av å være statist til blogger Kristine Ullebøs skuespillerdebut hvor hun vandrer rundt i en liten body, plassert så vi hele tiden kan se en liten flik av underlivet hennes. Utover det har vel egentlig ikke de to noen funksjon. Om Ullebø har talent eller ikke, bortsett fra å se bra ut, det vet jeg ikke.

Verken hun eller modell Aleksandra Ørbeck-Nilssen har spesielt mye å spille på. Likevel – rett skal være rett. Sistnevnte – har sistnevnte fått litt flere replikker, men de leveres stort sett gjennom en anstrengt trutmunn med en mer affektert spillestil enn Keira Knightley på en dårlig dag.

Stig Frode Henriksen, kjent fra flerfoldige filmer i Tommy Wirkolas univers, er naturligvis også foran kamera, i tillegg til å skrive manus og være regissør sammen med Andrejs Ekis. Han spiller den overkarikerte «rikingen» og C-talkshow-verten «Rim Tim Tim» (ja, naturligvis fordi han er så god på å rime). Rim Tim vil markere fødselsdagen sin ved å «swinge», og det er altså her Ulf Andre og Veronika passer inn. Resten er en forutsigbar mølje.

I en omtale i forbindelse med BIFF (Bergen internasjonale filmfestival) ble det skrevet at filmen var «tro mot sjangeren». Hvilken sjanger det skrives om er jeg litt usikker på. Hvis det er snakk om vulgær, lettspydd slapstick-komedie, vil den nok passe rett inn. Selv om Henriksen og hans makkere trolig ikke tilfører noe nytt til den.

Tvert imot. I tillegg er alt så fryktelig billig løst og det virker som ingen har hatt ork til å engasjere seg i detaljer. Verken når det gjelder rekvisitter, kostymer eller måten den er filmet på. Når det rike paret, med angivelig høy «sjampanjeføring», kommer på swinger-daten og har med seg en Prosecco til 129 kroner er det noen som ikke har gjort jobben sin.

Dette er trolig en film som aldri burde kommet til, og i hvert fall ikke forbi, idéstadiet. At den settes opp på kinoer over hele landet er rett og slett ubegripelig å forstå. Å se denne på det store lerretet er som å spise østers med ketsjup, noe som for øvrig også gjøres i filmen for å overkommunisere hovedpersonen Tims nyrikdom.

I filmens trailer avsløres så å si hele handlingen og inneholder noen av de få scenene som kunne vært på grensen til komiske (men de er ikke det om du ser hele filmen). Det er ikke ofte jeg skriver dette, men: spar kinobilletten og se den istedenfor, hvis ikke kan du bruke de minuttene på noe annet.