• NAVN: Lisa Hoen

  • YRKE: Festivalsjef for Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF)

– Hei og gratulerer med ny jobb. Som ny sjef for TIFF, hvordan vil filmsmaken din sette preg på festivalen?– Jeg kan vel si det slik at smaken min i utgangspunktet er preget av TIFF. Jeg begynte å gå på festivalen som 17-åring og siden da har den påvirket filmsaken min veldig og jeg er veldig glad i TIFF-profilen. Kanskje var det derfor jeg også fikk jobben?

– Så du har utviklet flimsmaken din litt i takt med TIFF?– Ja, litt sånn. Det er ikke sånn at jeg vil komme inn med en annen type profil.

– Er det en TIFF-flim du husker spesielt godt?– Den første jeg så. «La Belle Noiseuse».

– Det navnet måtte jeg Google skrivemåten på. Trodde det var skrevet niçoise, som i salaten.– Å se den som 17-åring var en skjellsettende opplevelse. Det er en fire timer lang film som jeg tok meg fri fra skolen for å se fra første rad på Verdensteatret. Det første til at jeg ble med i filmklubben og ble filmentusiast. I tillegg har nok mange av de filmene mamma tok med meg på som liten satt sitt preg på meg. Hun var alenemor og tok meg med på mye rart, hvor ikke alt var egnet for barn. Blant annet «Tampopo».

– Hø? Nå må jeg Google igjen.– Det er en matfilm fra 1985 som handler mye om ramen.

– Jeg tenker at ramen var noe man begynte å spise i fjor.– Haha. Ja, det var både roman, spising og erotiske secener. Jeg var 12 år så det var en litt spesiell opplevelse. Om jeg husker rett så ble den kalt en «Ramen-western».

– A-ha som «spagettiwestern». Smart.– Sønnen min har for øvrig fått dilla på ramen. .

– Da jeg var liten het det Mr. Lee-nudler. Selv om det sikkert ikke er det samme. Haha.– Ellers har jeg sett mange gode filmer på TIFF opp gjennom årene. Noe av det som har gjort størst inntrykk på meg er noen av Zombiefilmene, «28 days later» og en som heter «Gummo». En grell film hvor en gutt sitter i et badekar og spiser spagetti.

– Enda mer mat, med andre ord.– Ja.

– Har du en favorittfilm folk vil bli overrasket over at du liker?– Overrasket og overrasket. Jeg er veldig glad i «Lost in Translation». Den har jeg sett mange ganger. Jeg har vært veldig glad i Scarlett Johansson siden «Ghost World», samtidig som jeg også liker følelsen filmen gir.

– Så kanskje blir det premiere på «Black Widow» med henne under TIFF?– Nja. Jeg er ikke så begeistret for de Marvel-filmene, selv om jeg har sett noen av de sammen med barna mine.

– Hvis filmen om ditt liv skulle lages? Hvem skulle spilt deg? Scarlett?– Helst, men hun er jo en «hot moviestar». Kanskje bør jeg gå for noen litt særere. Jeg har tenkt litt på Tilda Swinton. Hun kunne passet godt i ekstremversjonen av mitt liv.

– Hvem skulle helst ikke spilt deg?– Jeg er ikke så begeistret for Keira Knightley.

– Nei, den munnen der er litt affektert. Hva med TV? Hva ser du på?– Jeg kan fort bli hektet på ting og jeg liker å forsvinne inn i TV-verden. Når det gjelder eldre TV-serier er jeg fortsatt veldig glad i «The Sopranos» og «Mad Men» og av nyere ting liker jeg «Chernobyl» veldig godt. Det er deilig med miniserier iblant og ikke lange evighetsprosjekter på seks sesonger.

– Har du noen guilty pleasures?– Jeg ser ikke så mye på reality nå lenger, men da «Big Brother» kom var jeg veldig fascinert av konseptet. Jeg synes ikke man skal være så moralistisk. I Storbritannia hvor jeg studerte opphøyde de populærkultur.

– Så vi er flinkere å sortere i høy og lav kultur her?– Ja, jeg opplever at de i alle fall der hadde mer respekt for populærkulturen. Eksempelvis ble såpeoperaene ofte ansett som feministisk. Også kan jeg innrømme at jeg så «Sex and the City».

– Det er ikke «guilty». Det er råbra. Hva om du selv skulle deltatt i en realityserie?– Jeg er bondekone på fritida så det måtte blitt «Farmen». Der har jeg noen triks.

– Melketriks?– Nei, men en gang da jeg var alene på gården begynte plutselig sauene å lamme. Da lærte jeg en god del.

– Ville du vært med kjendisutgaven eller den andre?– Der de er dårligst. Jeg har et stort konkurranseinstinkt.