Serieskaper Kristoffer Metcalfe håper publikum blir så glade i karakterene at man vil se mer av dem etter første sesong.

– Historien om disse menneskene er ikke ferdig når sesongen er slutt, så det avhenger litt av hvordan publikum blir kjent med disse karakterene. Det er de som bestemmer til syvende og sist, men vi har altså hele tiden ønsket å lage mer fra dette universet, sier Metcalfe som både har vært med å skrive og regissere serien.

Fordel med lokale

Historien handler om Ingrid (Rebekka Nystabakk) som tar livet av mannen sin Adam (Kristoffer Hivju) ved et uhell. For å slippe å fortelle om det tar Adams tvillingbror Erik over brorens liv.

TV-serien er hovedsakelig spilt inn i Lofoten, og det ble derfor et naturlig valg for serieskaperen å dra inn krefter fra landsdelen i forbindelsen med produksjonen, også foran kamera.

– Det var et av premissene mine da jeg begynte å jobbe med serien. Vi har en kjent person i form av Kristoffer (Hivju red.anm.), men han reiser inn i et univers som jeg ønsket skulle være lokalt forankret. Jeg synes det var en fordel at flere av skuespillerne ikke er forbundet med noe annet, noe mange synes var modig, sier Metcalfe.

– Dette med en tvillingbror som tar over den andres liv, det høres jo litt absurd ut?

– Du kan si det, men det er ting i virkeligheten som er mye mer absurd. Her møter vi to personer som vil redde familien, også må både de og publikum finne ut om det er en god plan eller ikke. Som enhver historie så jobber vi mest mulig med at fortellingen ikke styres og den får komme naturlig av seg selv gjennom karakterene. Selv om jeg har sett de to episodene som kommer nå på søndag sikkert fire tusen ganger er jeg like spent på hvordan dette skal gå, nettopp fordi man er så glad i den gjengen handlingen utspiller seg rundt, sier Metcalfe.

Noe unikt med Tromsø

iTromsø har tidligere intervjuet skuespillerne Mathilde Holtedahl Cuhra og Gunnar Eiriksson fra Tromsø som gjør sin TV-seriedebut i serien. I tillegg til dem vil man blant annet også finne Kingsford Siayor og John Sigurd Kristensen.

– Nå har vi ikke fått noen anmeldelser enda, men måten rollene i serien er besatt på er noe av det jeg er mest stolt av. Hivju har jeg kjent i 25 år, men det at Nina Erdahl som jobbet med casting i Tromsø introduserte oss for eksempelvis barneskuespilleren Mathilde og Øyvind (Samuel Palerud) og Sara Daldorff Kanck gjorde mye for serien. Det at vi fant de i Nord-Norge gjorde mye for serien, sier Metcalfe og fortsetter:

– Det er noe unikt med Tromsø. Dere er på størrelse med Fredrikstad, men har et kulturmiljø og en historie som er profesjonell. For eksempel så oppleves Mathilde like proff som de voksne, nettopp fordi hun har fått prøve seg på et seriøst nivå på Lile HT. Det samme gjelder for Vegard Steiro Amundsen, som har bidratt på manussiden og som startet sin karriere på Tvibit.

Dialekt-cocktail

Neste torsdag arrangerer filmmiljøet i Nord-Norge «Åpent Lerret» på Verdensteateret, Der vil man blant annet få en smakebit på «Twin».

– Man vil nok høre en god cocktail av nordnorske dialekter, og nordlendinger vil kanskje reagerer på at det tar ti minutter å kjøre fra Svolvær til Moskenes. Men sånn er det å lage TV.

NY DRAMASERIE: Rebekka Nystabakk og Kristofer Hivju spiller i NRKs dramaserie «Twin». Foto: Eirik Evjen

Regissøren tror at serien heller på grunn av, enn på tross av, å utspille seg i Lofoten vil kunne nå ut til et publikum også utenfor landet.

– Både problematikken og folkene tror jeg når ut til mennesker, uansett hvor man måtte befinne seg, kanskje nettopp fordi folk kan relatere seg til det miljøet og at vi har skuespillere med lokal forankring. Likevel har vi aldri vært opptatt av å si «slik bor de der», selv om det er mye hav og kaldt vær så lever man ikke i «gamle dager». Du kan fortsatt bestille deg en fancy sofa fra Bolia, selv om du bor i Lofoten.

– Men hvorfor foregår historien akkurat i Lofoten og Nord-Norge?– Gisle Normann Mehus, fra Stamsund, hadde ideen for lenge siden sammen med meg og Hivju. Da vi begynte å ta den på alvor endte lokasjonen naturlig der. Blant annet fordi det var spennende å jobbe med dramatisk natur, ikke som et postkort, men for å forsterke dramatikken inne i karakterene.