Folk på TIFF:

Elle Márjá Eira (36) løp ut av salen fra egen filmvisning

Samiske rettigheter, Christopher Nolan i kirka, hatmail i innboksen og et tegn fra universet. Vi har snakket med artist og filmskaper Elle Márjá Eira om hennes forhold til Tromsø Internasjonale Filmfestival.
DJ PÅ TIFF: Elle Márja Eira (36) er DJ på åpningsfesten til TIFF i år. – Vi skal spille elektronisk urfolksmusikk. Det er ufattelig mye kul indiginous musikk der ute, sier Eira. FOTO: Eline Grønvoll 

DJ PÅ TIFF: Elle Márja Eira (36) er DJ på åpningsfesten til TIFF i år. – Vi skal spille elektronisk urfolksmusikk. Det er ufattelig mye kul indiginous musikk der ute, sier Eira. FOTO: Eline Grønvoll 

Navn: Elle Márjá Eira
Alder: 36
Yrke: Artist/musiker, filmskaper, kunstner, gründer

– Hva er ditt forhold til TIFF?

– I år skal jeg være DJ på åpningsfesten på TIFF, og tidligere har jeg vist filmer på festivalen som jeg har produsert og regissert. TIFF er noe av det artigste jeg vet om. Jeg ser film, treffer kjentfolk og kollegaer, blir kjent med nye folk og deltar på konferanser.

– Hva er ditt beste minne fra festivalen?

– Det må være da jeg viste min første kortfilm "Guođohit", Å gjete flokken, i 2011 eller 2012. Å se seg selv på en stor skjerm er ganske spesielt. I tillegg var det en veldig personlig og annerledes film om reindrift og familien min. På den tida var joik og samisk på film ganske nytt, og jeg var engstelig og spent på hvordan den ville bli tatt imot. Responsen var både og, mest fordi den skilte seg ut fra de andre filmene i programmet.

– Hva er den rareste opplevelsen du har hatt på TIFF?

– Det vet jeg ikke, men jeg vet min absolutt verste. Det var i fjor på min egen filmvisning av "The sámi have rights" som jeg har laget med søstera mi. Det er en politisk film uten filter som vi visste ville skape store reaksjoner. Rett før filmvisningen gikk vi på hotellrommet og ringte mamma og pappa og lurte på om vi burde ta på oss kofte eller ikke – så redde var vi. Da filmen begynte fikk jeg panikk og sprang ut av kinosalen med søstera mi på slep. Vi dro heller og drakk øl.

– Hvordan ble filmen mottatt?

– Filmen skapte, som forventet, voldsomme reaksjoner. Premièrekvelden endte med store politiske diskusjoner og krangler, og jeg ropte helt til jeg mistet stemmen min. Da tenkte jeg at det kanskje var et tegn fra universet om at det var på tide å holde munn, så vi ga premièreblomstene til den siste vi hadde kranglet med, og stakk. Jeg har i senere tid fått stygge meldinger på innboks som følge av filmen.

– Hva er din favorittfilm?

– Det kommer an på humøret, men jeg liker filmer med fart og aksjon og mye humør. To regissører jeg liker godt er Quentin Tarantino og Christopher Nolan.

– Hvis du var festivalsjef for TIFF, hvordan hadde TIFF sett ut da?

– Oi. La meg tenke. Hvis jeg skulle tilføre festivalen noe nytt, ville det kanskje være å gi festivalen et ytterligere samisk urfolks preg. Samisk kultur har mye mystikk i seg, og jeg ville ha hatt unike visninger som ble holdt litt hemmelig. At det gikk rykter om at det kanskje var noe spennende som ville skje i kirka klokken 24, men ingen kunne vite helt sikkert. Kanskje satt Christopher Nolan der plutselig i kirka for å se en gammel klassiker på natta med dem som tok sjansen og møtte opp. I tillegg ville jeg hatt mer performance og kunstinstallasjoner for å skape undring og fascinasjon, kanskje om en film, kanskje helt uavhengig.

– Har du et TIFF-tips til folket?

– Ja, kle på deg varme klær. Da jeg pakket kofferten hjemme i Kautokeino, tvang jeg nedi en pesk (en kofte av reinsdyrskinn). Den veier en del og fylte halve kofferten. Og så ble vi spurt om å spille ute før åpningen av festivalen i tillegg til på åpningsfesten, så nå er jeg veldig glad for at jeg tok den med.