Jan Vardøen er utdannet trebåtbygger og kokk, han er restauranteier, eier av Frogner kino, han har skrevet en rekke bøker, er musiker med flere album bak seg, blant annet. Det er ikke ute av det blå at Vardøen har blitt filmskaper.

– Jeg har alltid vært filminteressert. Da jeg var 14 år, så jeg "Elvira Madigan", en vemodig vakker film fra 1970 om ei kvinne som er linedanser på et sirkus på slutten av 1800-tallet. En dag rømmer hun til skogs med en offiser, og det ender med at hun dør. Den filmen satte noen frø i meg, sier Vardøen og tenker høyt:

– Filmskaper er et altoppslukende yrke som krever multitasking på høyt nivå. Alle yrkene jeg har hatt i mitt liv og alt jeg har gjort, har akkumulert i det jeg gjør nå – å formidle gjennom film.

Mange gode ingredienser

Den første langfilmen Vardøen skapte, var "Søvnløs i Lofoten", en film inspirert av lyset i Nord-Norge om sommeren. Den nye filmen "Descent into the Maelstrom" er også plassert i Lofoten.

– Jeg så et foredrag om Brexit hvor en fransk filosof sa at Storbritannia vil gjennom Brexit oppnå det motsatte av hva de ønsker. Han sa at det blir en malstrøm, og nevnte novellen til Edgar Alan Poe, "Descent into a Maelstrom", som var inspirert av Moskenesstraumen, et unikt naturfenomen utenfor Lofoten. Jeg leste novellen og fant ut at det var en amerikansk komponist, Philip Glass, som hadde laget et vakkert musikkstykke inspirert av den samme novellen. Jeg kan ikke forstå hvordan ingen i Norge har tatt tak i dette tidligere. Det er jo så mange gode ingredienser på en gang. Når jeg i tillegg fikk Arktisk Filharmoni til å spille musikken til filmen, ble prosjektet komplett.

Saltsmak i munnen

Vardøen hadde håpet på godt vær under innspillingen, men fikk det totalt motsatte.

– Vi var den eneste båten ute på havet den dagen den verste stormen holdt på i Lofoten, den stormen som heiv campingvogner på havet. Vi skulle fra Lofoten til Bodø, fordi mannskapet ville hjem til konene sine, sier han, og viser en video av båtturen hvor stoler og fat fyker utover dekk og båten står loddrett i bølgene.

– Vi fikk mye vilt vær.

Resultatet er, ifølge Vardøen, en sanselig film, nesten uten dialog.

– Jeg håper at folk gir seg hen til filmen og blir oversvømt og utmattet av inntrykk. At de kan føle at de har vært på en hard tokt med ei redningsskøyte i grov sjø, og at de kjenner saltsmaken fra havet i munnen når de forlater salen. Det tror jeg at jeg har fått til.

Uredd

Filmskaperen er ikke så opptatt i hva som skjer etter at prosjektene er ferdig.

– Det morsomme er prosessen med det å skape. Hvis man etter en lang prosess med å lage en restaurant eller å skrive en bok sier at "det skal jeg aldri gjøre igjen", har man gjort noe feil. Målet er å ha det fint på veien.

– Du er uredd?

– Ja, man dør jo ikke av å ta sjanser, som regel. Jeg syns det er morsomt å kaste seg ut i prosjekter, og jeg har en slags besettelse i å få gjort det jeg sier jeg skal gjøre. Det andre skjønner jeg ikke vitsen av.