Marja Bål Nango (31) har laget en film om følgene av voldtekt

Filmen "Tungene" av Marja Bål Nango (31) handler om ei kvinne som blir voldtatt under en snøstorm på vidda, og de psykiske ettervirkningene som følger henne etter hendelsen.
FORTELLERLYST: Regissør Marja Bål Nango (31) har hatt en stor fortellerlyst. – Helt siden jeg var veldig liten, lagde og fortalte jeg historier som jeg beordret mamma til å skrive ned, forteller hun. 

FORTELLERLYST: Regissør Marja Bål Nango (31) har hatt en stor fortellerlyst. – Helt siden jeg var veldig liten, lagde og fortalte jeg historier som jeg beordret mamma til å skrive ned, forteller hun. 

Torsdag kveld viser regissør Marja Bål Nango (31) sin nyeste kortfilm, den tiende i rekken, som en del av Film fra Nord – programmet på TIFF.

– Bakgrunnen til filmen var at vi lekte oss med tanken om hva som skal til for å bli ekskludert av et samfunn. I samisk kultur er det nesten ingenting som kan føre deg i utenforskap med bygda di eller stedet ditt – bortsett fra en voldtekt. Det fins mange historier om samiske jenter som har følt at de har måtte flyttet fra sitt hjemsted etter at de har blitt voldtatt. Dette er ikke et samisk fenomen, men et "småstedsfenomen".

Nango utdyper med at siden alle kjenner alle på et lite sted, kan man synes synd på den skyldige og mistenkeliggjøre offeret.

– Det legges skyld på offeret, og man tenker hvorfor hun vil ødelegge noen andre sitt liv. Filmen er en kunstnerisk fremstilling av kvinnens versjon av det som skjer med henne etter hendelsen, men den portretterer også forskjellen mellom kvinne – og mannsroller i reindrifta.

Tidlig fortellertrang

Nango kommer fra en reindriftsfamilie, og har vokst opp i Skibotn og Tromsø. Trangen til å fortelle historier har vært der så lenge hun kan huske.

– Helt siden jeg var veldig liten, lagde og fortalte jeg historier som jeg beordret mamma til å skrive ned. Som ungdom trodde jeg at denne trangen ville ende opp i teaterform, først som skuespiller, senere som regissør. Jeg gikk dramalinja på Kongsbakken, og var veldig aktiv i revymiljøet og startet til og med Monkeyrevyen.

Men Nango endte opp som regissør allerede i en alder av 21 år.

– Det føltes som om det brått gikk i den retninga, men i retrospekt ser jeg hvordan alle veier ledet til filmen. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg skulle fortelle mine historier, og når jeg visualiserte en historie, havnet den alltid i en filmkontekst. I tillegg har jeg alltid syntes at det er morsommere å være den som leder historiefortellingen.

En seeropplevelse

I filmen "Tungene" medvirker Nango selv som skuespiller sammen med søstera si.

– Det var en veldig organisk prosess å spille inn og å regissere denne filmen. Min søster har vært med å utvikle manus, så vi visste begge hvor vi ville med filmen.

– Hva ønsker dere å fortelle med filmen?

– Hvis man vet at «dette ønsker jeg å si», da kan man heller bare si det. Film er en seeropplevelse, og det er noe eget som skapes i møte mellom det individuelle publikum og filmen.

– For å kommunisere bruker jeg bilder, stemning og lyd. Det er en tolkbar film man kan fargelegge litt selv. Folk som har sett den, tar med seg veldig ulike versjoner hjem.

Langfilmmanus

Nango jobber for tiden med å skrive et manus for en langfilm. Når filmen er ferdig, kan det hende hun blir den første samiske kvinnen til å regissere en langfilm i Norge.

– Det er ikke et mål i seg selv å være først. Det sier mer om dagens tilstand i samisk filmbransje at det ikke har vært en samisk kvinne som har debutert med fiksjonslangfilm ennå.