Britiske Melissa Brandner (29) bor i Tromsø og har sammen med sin snowboard – kollega Manuela Mandl skapt en 22 minutter lang kortfilm om frikjøring i mørket i nord.

– Det startet med at vi ville vise hvor vakkert det er å være ute på snowboard på fjellet i mørket. Senere utviklet det seg til å skildre fem menneskers historier om hva mørket er for dem. Noen har historier som er mer fysiske, andre forteller om hvordan de kom seg gjennom noe vanskelig i livet.

Fikk PTSD

Brandners historie er av den mentale sorten. For tre år siden måtte hun ta ett års pause fra sin doktorgradsstudie i marinbiologi etter å ha blitt utsatt for det hun mener er mobbing på arbeidsplassen.

– Jeg ble behandlet så dårlig. Til slutt hadde jeg ikke noe selvtillit igjen og kunne ikke dra på jobb uten å skjelve. Det var en traumatiserende opplevelse som endte med at jeg fikk PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Å konkurrere i frikjøring på snowboard var det som fikk Brandner gjennom den vonde tiden. Hun er nå rangert som den 11. beste i verden.

– Hvis du har en lidenskap kan den hjelpe deg gjennom vanskelige perioder i livet.

Vanskelige spørsmål

Etter at ideen til filmen var sådd, ringte Melissa tromsøværingen Eirik Verlo (27) for å spørre om han ville være med i filmen.

– Jeg hadde møtt Melissa på en konkurranse året før, men vi kjente ikke hverandre godt på det tidspunktet. Likevel var jeg ikke i tvil om at jeg ville være med i filmen.

Verlo, som har stått på snowboard siden han var 12 år, visste ikke at filmen skulle handle om noe mer enn kun det å stå på snowboard da han sa ja.

– Jeg skjønte det etter hvert. De stilte vanskelige spørsmål og jeg prøvde å svare ærlig og åpent. Men jeg har ingen tunge historier å dele, så jeg prater mer om min opplevelse om det å være på fjellet i mørket, sier fysioterapistudenten.

Mental helse og klimaavtrykk

Regissørene hadde to mål med filmen. Det ene var å lage en «grønn film», altså en miljøvennlig film med mange lokale aktører og lokal mat. Det andre var å ha fokus på mental helse.

– Som snowboarder er jeg avhengig av snø, og som forsker er jeg opptatt av å beskytte miljøet. Hva det gjelder mental helse, tror jeg at åpenhet er veldig viktig for å bli hel igjen etter en vanskelig periode. Gjennom å dele våre historier i filmen, fører det forhåpentlig til at andre våger å åpne seg og snakke om vanskelige temaer.

Filmen har allerede blitt vist i over 15 land, og har vunnet priser for beste film og beste debut. Nå er Brandner på festivalen for å selge inn sin nye film.

– Det er en dokumentar som kombinerer idrett og forskning. Vi atleter spiser mer enn andre og reiser mer, og etterlater oss derfor store klimaavtrykk. Jeg vil undersøke hva vi som atleter kan gjøre for å gjøre disse avtrykkene mindre.

– Hvordan får du tid til alt dette samtidig som du tar en doktorgrad?

– Jeg vet ærlig talt ikke. Vennene mine sier at mitt døgn består av mer enn 24 timer. Det er vel fordi jeg holder på med det jeg elsker.