I forbindelse med TIFF har filmskaper Mona J. Hoel vært på frierferd for å promotere hennes film «Skal dere gå allerede». Den har ikke vært vist på festivalen, men Hoel har jobbet for å promotere den til mulige festivaler. I Tromsø hadde hun med seg

Raymond Lorentzen fra Tromsø og Mattias Cantzler fra Sverige som spiller to av filmens hovedroller.

Ingen av de to er skuespillere.

– Jeg underviste de to da de studerte ved Nordland Kunst og Filmfagskole i 2004, og det var sånn vi kom i kontakt. Da jeg skulle lage filmen var det ingen tvil om at de passet til å være med, sier Hoel, som blant annet har regissert dogmefilmen «Når nettene blir lange».

DA DE VAR YNGRE: Her er Raymond Lorentzen og Mattias Cantzler i filmen som ble spilt inn for 14 år siden.

Morsom kjemi

Filmen handler om ei 16 år gammel jente som opplever omsorgssvikt, og som har leid inn to håndverkere for å male veggen hjemme. Selv om hun betaler dårlig, gjør malerne jobben for å hjelpe jenta, og en relasjon mellom de tre utvikler seg.

– Det er en hjertevarm film om ei jente som har det ganske tøft. Selv om det er lenge siden den ble laget, opplever jeg at den er mer aktuell nå enn noensinne. Jeg liker å lage tidløse filmer, som ikke henger seg opp i noen spesielle koloritt, på noe vis, sier Hoel.

Det er de to malerne Lorentzen og Cantzler spiller i filmen. Det er ikke helt tilfeldig.

– I 2004 malte vi et hus i Petersborggata og det bidro vel til å inspirere Mona til å ha oss med. Selv om ingen av oss er skuespillere, sier Lorentzen.

– Ja, de to er en veldig god og morsom kjemi som passer veldig godt inn i filmene og som tilføyde den mye. De er på et vis versjoner av seg selv. De heter det samme og småkranglingen som er i filmen finnes også i virkeligheten. Når man bruker amatører tar de ofte mye av seg selv inn i filmen, og det liker jeg, sier Hoel.

Til Sverige

Det er ikke bare det å kun bruke ufaglærte skuespillere i filmen eller det faktum at den ble laget for 14 år siden som er uortodokst ved «Skal dere gå allerede». Også prosessen var litt utenom det vanlige.

– Ingen av skuespillerne fikk vite historien før vi begynte innspillingen. Jeg liker å gi instrukser underveis og la handlingen utvikle seg deretter, sier Hoel.

Lorentzen jobber i filmbransjen og Cantzler er kunstner, de har ikke spilt i noen filmer siden da.

– Siden vi gikk på en filmskole så deltok vi litt her og der i filmprosjektene på skolen, men vi har aldri spilt i en ordentlig langfilm, som også skal på kino, sier Cantzler.

Fremover skal filmen blant annet vises på en filmfestival i Gøteborg.

– Jeg er veldig stolt av den og gleder meg til å vise fram filmen og disse vidunderlige karene, sier Hoel.