Søndag ettermiddag pågår ennå festivalen, og mandag er det satt opp fire ekstravisninger av noen av de mest populære filmene fra årets festival på Verdensteatret. Dermed er ikke publikumstallene riktig klare for årets festival per søndag ettermiddag, men ifølge festivalsjef Lisa Hoen tyder ting på at de ender opp rundt samme resultat som i 2019.

Da var det nesten 11.000 unike publikummere og over 60.000 solgte billetter, og de regner dette som totalt 60.501 besøkende.

– Vi har mange tall vi må få sanket sammen og kvalitetssikre, men vi ligger likt med i fjorårets billettsalg. Det er vi veldig fornøyd med. Det nye billettsystemet har vært litt krevende, og vi har fått tilbakemelding på at mange synes det var komplisert med de to kodene. Vi skal jobbe hardt med å gjøre prosessen enklere for brukerne til neste år. De frivillige og billettavdelingen vår har stått på og vi er kjempestolt over innsatsen deres, sier Hoen.

Utvidet festivalen

Hoen trekker også fram at TIFF i år har hatt en rekke sidearrangementer i tillegg til de ordinære filmvisningene både i sentrum, i den nedlagte svømmehallen på Stakkevollan og på Sommarøy for å nevne noen.

– Jeg tror totalt sett at vi har hatt flere besøkende i år siden vi har hatt alle disse arrangementene rundt om. Et eksempel er onsdag kveld da flere hundre pakket seg inn og stilte opp på utekino-visningen vi hadde i samarbeid med UiT, sier Hoen.

Viktig arena

Med publikum, journalister, filmskapere og bransjefolk fra hele verden, har TIFF blitt en viktig arena for norsk film og TV, mener Hoen.

– Vi er spesielt stolt over pitche-forumene våre. De skaper en unik mulighet hvor internasjonale innkjøpere kan bli eksponert for norske og nordiske historier, som så kan komme ut i verden. Det har vi fått flere tilbakemeldinger på at det er behov for og at det settes pris på at vi tilrettelegger for. Dette er jo noe som ikke er tilgjengelig for det ordinære publikummet vårt, men like fullt en viktig del av det arbeidet vi gjør, sier Hoen.

Ikke mange filmer

Mens enkelte publikummere ser opp mot 40 filmer under festivalen, blir det betraktelig færre på dem som jobber for festivalstaben. Hoen hadde kun sett åpningsfilmen, men søndag skulle hun ta seg tid til å se to til.

– Jeg har jo sett mange i forkant av festivalen, men har løpt rundt hele uka så det blir ikke tid til så mange filmer da, sier Hoen, som allerede har begynt å tenke på neste års festival:

– Jeg er jo ny i år, og har fått gleden av å jobbe med Martha og lære av henne. Når det er sagt, så har jeg jo gjort meg opp noen tanker om neste års festival allerede, og dette går vi i gang med å se på så snart vi er ferdig med å evaluere årets festival.