HBO er først og fremst kjent for å skape noen av de aller beste TV-seriene noensinne. «The Sopranos, «Sex og singelliv», «Game of Thrones», «True Detective», «Six Feet Under» og så videre.
Samtlige av disse ligger i sin helhet tilgjengelig på strømmetjenesten, og det er nok hovedårsaken til at mange er abonnenter. Men innimellom alle de kjente TV-seriene finnes det også noen filmer. Mange veldig dårlige, men også noen få solide klassikere.
I tillegg høykvalitets-godbiter som «Forrest Gump», «Gudfaren» (1, 2 og 3), «Brokeback Mountain» «Kongens Tale og «Pianisten» har de også flere guilty pleasure-perler. Blant annet alle «Hunger Games»-filmene, alle «Twilight»-filmene, «Sex og singelliv»-filmene og «How To Loose a Guy in Ten Days».
Jeg har likevel plukket ut 10 andre godbiter jeg anbefaler alle å se:
«Så som i himmelen» (2004)
Du må være mentalt og emosjonelt forberedt på å grine, grine og atter grine i møte med denne svenske tristessen av en film. Mest kjent for alles favoritt-korsang «Gabriellas song». At nå avdøde Michael Nyquist spiller hovedrollen som den hjemvendte syke dirigenten, gir filmen nok en trist dimensjon. Ta fram kleenexen og nyt.
«Behind the Candelabra» (2013)
En smått oversett film om livet til Liberace. Michael Douglas spiller helt fabelaktig i rollen som den eksentriske og fargerike pianisten, som i skjul innleder et forhold til en yngre mann (Matt Damon) han prøver å gjøre om til en kopi av seg selv. Dette er både gæernt, gøy og sykt mørkt på samme tid.
«A Single Man» (2009)
Tom Fords visuelle mesterverk kan trolig gå litt sakte for noen, men er som å lese Vogue – med en spennende og god historie. Det ser bare så sykt lekkert ut. I tillegg er selveste Colin Firth fabelaktig i samspill med Julianne Moore, som aldri har sett mer smashing ut. Dette er dyrt, eksklusivt, vakkert og sårt – på samme tid – om døden, livet, selvmord og ensomhet.
«Up» (2009)
Nok en tragedie på denne listen. I alle fall første del av filmen, jeg har aldri grått så tidlig i en film tidligere, men det er altså umulig å la være i dette tilfelle. Den er så trist at den kan måle seg med Mufasas død og jenta med den røde kåpen i Schindlers liste. Så trist er den faktisk. I utgangspunktet var jeg ingen tilhenger av Pixar-filmene, men så fikk jeg oppleve dette mesterverket og har siden vært frelst.
«Léon: The Professional» (1994)
Før Hit Girl, Arya Stark og Hermione Granger var det Mathilda Lando som rulte. En 12 år gammel jente spilt av Natalie Portman, som da hadde sin skuespillerdebut. Mer street smart enn voksne, kriminelle menn og rett og slett dødskul i denne litt merkelige, men akk så gode, filmen. Også Jean Reno (Léon) og Gary Oldman gjør uforglemmelige rolleprestasjoner, selv om en ung Portman nesten spiller flette av dem. Ja, også er den veldig spennende da.
«Ratatouille» (2007)
Nok en Pixar-film på denne lista, og denne gang en mer lystig fortelling. Historien om rotta Remy som drømmer om må bli mesterkokk er supersøt og fin, for både små og store. Trolig den roligste av alle Pixar-filmene og med færrest actionscener, men det gjør den også til en av de aller beste, etter min mening.
«12 Years A Slave» (2013)
Historien om fiolinisten Solomon, en fri afroamerikaner, som plutselig blir dopet ned og tatt til slave i 1800-tallets USA. En grusom fortelling om å være et menneske i fangenskap og som samtidig forteller noe om tiden den utspiller seg i.
Et mesterverk som fikk en velfortjent Oscar for beste film.
«A History of Violence» (2005) og «Eastern Promises» (2007)
På listen finner man tro strålende psykologiske thrillere, signert regissør David Cronenberg med selveste Viggo Mortensen i hovedrollen. I begge filmene. «Eastern Promises» starter med funnet av en dagbok til en død, russisk prostituert 14-åring og hvordan tilknytning hun har til et gigantisk kriminelt nettverk, inkludert den russiske mafiaen. «A History of Violence» forteller den bakenforliggende historien til restauranteieren Tom (Viggo Mortensen) som viser seg å være mye mer enn den familiefaren han ser ut til å være. Sykt voldelige og eksplisitte filmer, men de gode historiene gjør det vonde scenene verdt det.
«What We Do In The Shadows» (2014)
Før regissør Taika Waititi laget Jojo Rabbit, og fikk Oscar for den, skrev, spilte han i og regisserte denne helt unike vampyrfilmen. En film et vampyrkollektiv hvor de vampyrene Viago, Vladislav, Deacon, og Petyr må forholde seg til de mest utenkelige problemstillinger på grunn av deres livsstil. De er tross alt vampyrer. Det er absurd og kjempegøy, selv om det tidvis også handler om døden. Waititi er en kløpper på å gjøre humor ut av alvor, noe også denne herlige filmen viser.