Denne uken startet innspillingen av storfilmen «Kampen om Narvik» med tromsøværing Erik Skjoldbjærg som regissør.

Torsdag ble det offentliggjort at det er Kristine Cornelie Margrete Hartgen fra Tromsø og Carl Martin Eggesbø fra Oslo som har fått tildelt hovedrollene i filmen. De skal spille ekteparet Ingrid og Gunnar Tofte som blir aktivt involvert, når tyskerne inntar Narvik under andre verdenskrig.

– Vi har lett høyt og lavt etter de riktige hovedrollene og er veldig fornøyde med valget, sier produsent Aage Aaberge i en pressemelding.

Intens innspilling

Begge skuespillerne er utdannet fra Teaterhøgskolen og spilte nylig i oppsetningen av «Peer Gynt» på Hålogaland Teater. Hartgen har også gjort flere andre roller ved teatret og spilte en mindre rolle i «Den 12. mann». Eggesbø er for de fleste mest kjent for sin rolle i TV-serien «Skam», der han spilte rollen som Eskild.

Nesten alle innendørsscener spilles inn i Oslo, mens resten spilles inn i Drammen, i Målselv, Narvik og på Rjukan. Fredag formiddag snakker iTromsø med Hartgen som er midt oppe i den intense innspillingsperioden, som varer fra nå og fram til 07. mai.

– Hvordan fikk du rollen? – Jeg ble innkalt til audition i november, så etter tre runder fikk jeg jobben. Det var en veldig fin kjemi mellom oss alle og jeg tror alle opplevde at dette vil være et samarbeid som kom til å fungere godt.

Sterkt beskytterinstinkt

Ingrid Tofte, rollen Hartgen spiller, er 25 år gammel. Hun har flyttet fra Finnmark til Narvik, hvor hun bor sammen med Gunnar og deres felles barn.

– Hun er en karakter som bryr seg veldig mye om familien sin og har et sterkt beskytterinstinkt. Hun er veldig knyttet til de som står henne nærmest og har mye vilje og drivkraft, sier Hartgen og fortsetter:

– I denne historien suges hun inn i et spill hun egentlig forsøker å holde seg unna, etter hvert innser hun at hun må ta noen valg og disse valgene har konsekvenser.

Besteforeldrenes erfaringer

Når man skal spille i et krigsdrama som tar mye fra det virkelige liv, må man gjøre en god del research i forkant.

– Jeg leser alt jeg kommer over. Jeg har for eksempel lest en masteroppgave med personlige intervjuer fra krigen. Denne oppgaven tar for seg det nordnorske perspektivet, som er det jeg setter meg inn i

Blant annet har hun som en del av forarbeidet snakket mye med familien sin om deres krigsopplevelser. Besteforeldrene på begge sider har kjent krigen på kroppen.

– Familien min har hatt ganske intense krigsopplevelser. Bestefar fra Finnmark satt både i Sachsenhausen og på Grini, i tillegg til at han var med i Alta-bataljonen. Hele Hammerfest hvor han kom fra ble brent ned, så man kan nesten si at han "runda" krigen, sier Hartgen og fortsetter:

– På den andre siden skjønte oldefaren min fra Narvik at det ble krig, siden han var NKP-er. Han samlet opp hermetikk og flyktet til hytta i Beisfjord før tyskerne okkuperte Narvik. Etter hvert tok tyskerne også hytta hans, men han kom seg unna med bestefaren min. Som var på samme alder som Ole, som er min sønn i filmen.

Det er likevel bestemødrene hun tar utgangspunkt i når hun bygger opp karakteren.

– Jeg bruker begge bestemødrene mine som en slags modell for personligheten til Ingrid.

Ekstreme forhold

Det er første gang Hartgen spiller en hovedrolle på kinolerretet, og opplevelsen har så langt vært svært positiv.

– Det er kjempegøy, med et helt sinnssykt proft og engasjert arbeidsmiljø. Folk er så flinke, engasjerte og positive. Jeg føler at alle forhold er tilrettelagt for å fortelle historien på en så troverdig og ektefølt måte som det går an.

– Hva er mest utfordrende ved å gestalte en slik rolle? – Det er vanskelig å sette seg inn i de store krisene. Det å potensielt skulle miste noen man er veldig glad i og sette seg inn i akutte, livstruende situasjoner, som er noe jeg aldri selv har opplevd. Dette var jo ekstreme forhold og jeg jobber så godt jeg kan for å få formidle det. Også i dag opplever jo mennesker krig, og det er derfor viktig å fortelle om.

– Føler du på et slags press, når dette baserer seg på faktiske hendelser?– Ja, men det er motiverende. Man blir motivert av å få lov til å jobbe med et traume i Nord-Norge som ikke har blitt bearbeidet kulturelt. Her får vi lov til å bringe en veldig viktig, historisk hendelse fram i lyset. Det var helt sinnssyke ting som skjedde her under krigen, og nå jobber jeg ved å finne ut hvordan jeg kan gestalte rollen på best mulig måte.

Filmen har premiere 1. juledag 2020.