Det tok fem år for filmskaperen fra Bjørnebekken i Hamna i Tromsø å ferdigstille dokumentaren «Meet the Censors». På reisen var han innom krigsherjede Sør-Sudan, Iran – vel vitende om at han, med bakgrunn som journalist, måtte trå varsomt – og Kina, hvor han var «undercover» for å ta skjulte opptak.

Hjemme ventet kone, og etter hvert en liten baby, tålmodige.

– Det er klart kona mi var bekymret, men samtidig visste hun at vi tok kalkulerte risikoer og ikke gjorde noe altfor dumdristig. Både Sør-Sudan og Iran var spesielle og utfordrende turer, men Kina føltes kanskje minst sikkert. Da vi var der var Norge veldig upopulære fordi vi noen år tidligere hadde gitt Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Men alle turene var verdt risikoen fordi vi nå har noen opptak som er helt unike.

Les også: Etter å ha sett Hendrix live, blir alt etter nedtur

Om sensur

I dokumentaren «Meet the Censors» ønsker Fossum å utforske om sensur kan være misforstått og mer komplekst enn vi tror, kanskje til og med noe positivt. Kan det hende vi får et annet inntrykk av sensur ved å gi sensurlistene mulighet til å fortelle sitt syn på saken?

– Å snu ting på hodet, er det jeg synes er aller artigst. Sensur er rimelig komplisert, iallfall å skulle regulere det slik som tyskerne forsøker å gjøre gjennom sin nye lov. Hvordan bestemmer man om en ytring er rasistisk eller satire, er om den faktisk er ulovlig? Jeg har hatt fokus på at filmen skal være morsom, selv om det er et alvorlig tema. Sensur får noen merkelige og absurde utslag som er til dels morsomme og til dels skremmende.

Les også: En rekke filmer du bør strømme på Netflix – siden du uansett må være hjemme

Nesten-avlyst dokumentarfilmfestival

Filmen skulle egentlig ha premiere på den internasjonale dokumentarfilmfestivalen CPH: DOX i København på fredag, og var en del av det høythengende konkurranseprogrammet. På grunn av koronaviruset og restriksjonene det har med seg, var det ikke mulig å gjennomføre festivalen som planlagt. Men i stedet for å kansellere hele festivalen, fant festivalen ut at de kunne gjennomføre deler av det via internett.

– Det blir selvsagt ikke det samme, og for oss filmskapere som i tillegg var tatt inn i konkurranseprogrammet, var det ekstremt kjedelig at man ikke får fysisk vært til stede og kjenne på stemningen når folk ser det du har laget for første gang. Men det ble ganske kult likevel. Hele filmverden skriver nå om hvor kult det er at festivalen klarte å improvisere på så mesterlig vis. Festivalen la ut samme antall billetter som det opprinnelig skulle være på visningene, og så gjorde de et utvalg av filmer. Min var heldigvis valgt ut.

OM SENSUR: I dokumentaren «Meet the Censors» ønsker Fossum å utforske om sensur kan være misforstått og mer komplekst enn vi tror, kanskje til og med noe positivt. Bildet er et stills fra filmen.

– Satt du i sofaen med popkornet klart klokka 18.30 da filmen hadde sin premiere over nett?

– Nei, jeg har mildt sagt sett den en del ganger før. I går var det å legge toåringen, og så gjøre seg klar til en Q&A live fra stua. Da jeg gikk på lufta klokka ti på ni, visste jeg ikke om det var mange som hadde sett den eller om jeg ville få spørsmål overhodet. Men det var mange spørsmål – noen sykt vanskelige – fra et internasjonalt og variert publikum, og tilbakemeldingene var enorme. Veldig morsomt å se at alle gikk inn på temaet om hvor samfunnet går videre, og hvor vi skal sette grensen mellom sensur og ytringsfrihet. Filmen skal skape debatt, og det er veldig deilig å se at den gjør det.

Les også: Takk for at vi får komme inn i stua deres. Det er en god trøst.

Noe litt mer barnevennlig

Fossum har lagd film i 12–13 år nå. Med en master i antropologi, og utdanning i journalistikk og kunstfag, har han ifølge seg selv gått noen atypiske veier mot målet. «Meet the Censors» er Fossums fjerde film.

– Det er vel nysgjerrighet, og ønsket om å fortelle historier og gi perspektiver som man normalt sett ikke ser, som førte meg til filmen. Jeg syns politiske, internasjonale tema er sykt spennende, men jeg har blitt spurt pent av både familie og produsent nå om å lage noe litt mer lokalt og barnevennlig neste gang. Og det er masse morsomt man kan gjøre og nok utfordringer å ta tak i her i Norge også, man må bare se etter det.

– I disse innetider, har du en favorittfilm du kan dele av deg med Tromsø?

– Det blir for vanskelig å velge en favoritt, men «Playtime» av Jacques Tati er den filmen som har inspirert meg mest i det siste. I «Meet the Censors» har vi har arbeidet lenge med lydbildet og latt oss inspirere av den. «Playtime» er full av gjennomtenkte små lyder som ofte er isolerte og uventede. Det er rett og slett et stykke magi.

Åpen for leie

Dokumentaren «Meet the Censors» er åpen for leie for det norske publikum så lenge festivalen pågår, til 29. mars.

– Filmen ligger på Vimeo i noen dager. Planen var jo at filmen skulle videre på festivaler, men vi får se hva som skjer med situasjonen verden befinner seg i nå. På sikt kommer den også på TV, men det er en stund til.