TV-slavens utvalgte

«Såpeserien» det er umulig å ikke bli hekta på

En syv år gammel australsk serie har fått et overraskende stort publikum her til lands. Det har jeg full forståelse for.
ENDRER SAMFUNNET: Den sterke og gode sykepleieren Sarah Adams setter et enormt preg på byen Inverness. 
        
            (Foto: NRK)

ENDRER SAMFUNNET: Den sterke og gode sykepleieren Sarah Adams setter et enormt preg på byen Inverness.  Foto: NRK

Noe sier meg at vi nord­menn er sul­te­fo­ret på en skik­ke­lig så­pe­se­rie. Det er len­ge si­den «Dal­las» og «Dy­na­sti­et» sam­let be­folk­nin­gen frem­for det man da kal­te for TV-ap­pa­rat, og tro det el­ler ei., det er fak­tisk tre år si­den Juni drakk sin siste klunk med vod­ka i «Hotel Cæsar». Ti­min­gen for den aust­ralske se­ri­en «Et sted å høre til» («A Pla­ce To Call Home») er der­for per­fekt.

Også tal­le­nes tale vi­ser at det­te har fen­get. Iføl­ge nett­ste­det Kam­pan­je har «Et sted å høre til» over 700.000 se­e­re på NRKs strøm­me­tje­nes­te. Det er gan­ske so­li­de tall for en se­rie som star­tet i 2013 og had­de sin siste epi­so­de i 2018. I til­legg så er det et sjok­ke­ren­de høyt an­tall ven­ner, fa­mi­lie­med­lem­mer og be­kjen­te som har sagt at det­te er noe jeg bare «må få med meg». Det har ty­de­lig­vis fun­gert. I lø­pet av pin­lig få an­tall da­ger er jeg al­le­re­de fer­dig med se­song to, av to­talt seks se­son­ger. Men det­te er ikke «bare» en så­pe­se­rie. Den er så mye mer, og det er ikke til­fel­dig at den har en sco­re på 8.3 på IMDB, for det­te er skik­ke­lig bra TV.

Vi be­fin­ner oss i den fik­ti­ve byen In­ver­ness på be­gyn­nel­sen av 50-tal­let. Familien Bligh, som hand­lin­gen ut­spil­ler seg rundt, er det nær­mes­te man kom­mer kon­ge­li­ge i det ves­le sam­fun­net. Hit kom­mer sy­ke­plei­e­ren Sa­rah Adams (Marta Dusseldorp) og snur opp ned på sam­fun­net. Det­te til stor for­ar­gel­se for den «onde» matriarken Elizabeth Bligh (Noni Hazlehurst). Adams vi­ser seg å gjø­re inn­trykk på de al­ler fles­te, men and­re ver­dens­krig har pre­get henne på man­ge vis – noe som sak­te, men sik­kert set­ter sitt preg på om­gi­vel­se­ne.

SKAPER DRAMA: Matriarken Elisabeth Bligh er roten til mye vondt i serien.  
        
            (Foto: Acorn TV)

SKAPER DRAMA: Matriarken Elisabeth Bligh er roten til mye vondt i serien.   Foto: Acorn TV

Se­ri­en ser dy­re­re ut og er langt bedre skre­vet enn de fles­te and­re TV-se­ri­er i sam­me sjan­ger. Sam­ti­dig har den så drøyt man­ge sjok­ke­ren­de ven­din­ger at man van­ske­lig kan kalle det en or­di­nær dra­ma­se­rie. Her be­rø­res ikke bare te­ma­er som krig og kjær­lig­het, men også selv­mord, drap, over­grep og trau­mer i kom­bi­na­sjon med skik­kel­ser fra for­ti­den som duk­ker opp fra intet, og hel­sprø lands­by­ori­gi­na­ler som skal få deg til å le på de mest ab­sur­de tids­punkt. Det he­ler en­der opp med å bli en slags hy­brid mel­lom «Downton Abbey», «Stolt­het og for­dom», «Med hjartet på ret­te sta­den» og «East En­ders».

Da jeg skul­le for­kla­re sam­bo­e­ren min hvem som var hvem og hva som had­de skjedd så langt, inn­så jeg at det er så mye sinns­sykt mye som fore­går i li­ve­ne til dis­se men­nes­ke­ne. Men det er kan­skje det som også gjør det hele så fa­sci­ne­ren­de. His­to­ri­ens ram­mer er rea­lis­tis­ke og nær. Med for­holds­vis van­li­ge men­nes­ker – som også ser ut som van­li­ge men­nes­ker – som mø­ter på kom­pli­ser­te (og mind­re kom­pli­ser­te) pro­blem­stil­lin­ger. Li­ke­vel har serieskaper Be­van Lee stjå­let en god del fra kiosk­ro­ma­nen, både med litt «søm­me­lig» ero­tikk og smått mer­ke­lig re­la­sjo­ner mel­lom det ikke så alt­for sto­re rol­le­gal­le­ri­et. Samt en hel del uven­te­de vendinger.

I ko­ro­na­ens tid tror jeg vi har et be­hov for å drømme oss bort til en an­nen vir­ke­lig­het. Som ikke nød­ven­dig­vis er bedre enn den vi be­fin­ner oss i, men som er noe helt an­net. Et uni­vers som er for­holds­vis harm­løst og snilt, selv med kri­gen som bak­tep­pe og hvor fle­re av rol­le­fi­gu­re­ne fø­les som hjem­me. Kan­skje er det ikke så­pe­se­ri­er ge­ne­relt vi har hatt be­hov for, men ak­ku­rat den­ne se­ri­en spe­si­elt.

Ikke skam deg, hold deg unna sto­re fol­ke­meng­der og rigg deg til i so­fa­en med seks saf­ti­ge se­son­ger av aust­ralsk me­lo­dra­ma.

Alt lig­ger på NRK.