2. april 1989 stresset en tenåringsmor seg opp på scenen på utestedet «Nobile» i Tromsø. Hun stirret vilt på publikum under en rød hårmanke og var der for å spille rock’n’roll. Hun var imidlertid seint ute så lydprøven måtte sløyfes. Og brorparten av utstyret hennes sto igjen på Sennalandet mellom Hammerfest og Alta.
Også åpner Marie Bergman konserten – «så fandenivoldsk og heksete at det nesten støkk i publikum» – med en Elvis Presley-låt. Til Oddvar Nygårds store begeistring.
– Jeg gir herved stående applaus, for hun leverer dem med en følelse og intensitet som om det skulle være siste gang hun fikk lov til å synge en tone!, skrev Nygård i sin anmeldelse i «Nordlys» den 4. april 1989.
«Tiårets konsert i Tromsø»
«Prelaten – en självklar hamn»
Marie Bergman og Tromsøs kjærlighetsforhold oppsto allerede på 70-tallet:
– På sjuttio-åttiotalet var Prelaten i Tromsö en självklar hamn för mig att ankra minst en gång om året. Jag har sällan känt mig så mottagen som av publiken där. Första gången var 1979, skrev Bergman i et brev til den gjenoppståtte Prelaten i 2016.
Etter konserten i 1989 berømmet Nygård den svenske sangerinnen for å være en komplett artist som utviklet seg gjennom hele karrieren.
– Mens publikummet hennes ble sittende på Prelaten og småhutre på det kalde åttitallet, slo Marie tvert kontra, farga håret rødt, ankom i pønkete kostymer og prøvde å spille knallhard rock’n’roll. Noen sa at kjerringa hadde blitt hysterisk, frykta overgangsalderen og det som verre er. Jeg sier at Marie Bergman er en usedvanlig modig artist.
Et aldri så lite gjestespill
Tok publikum på alvor
Ikke minst fordi hun tar med seg bandet og går på scenen med minimal tid til å forberede seg.
– Det har noe med å ta publikum på alvor å gjøre. Det er en egenskap som godt kunne vært mer utbredt i artistkretser, mente Nygård.
(Og vi har en mistanke om hvem han mener. En måned i forveien anmeldte nemlig Nygård en «ikke god, men ikke dårlig» Terje Tysland-konsert. Der fikk Tysland klengenavnet «Mongolen fra Namsos» på grunn av sin slående likhet med Djengis Khan.)
Måtte søke barnevernet for å få spille
Kunstnerisk integritet
Så, siden en artist som tar publikum på alvor, fordrer en journalist som tar artisten på alvor og leverer en alvorlig anmeldelse, uten hensyn til unnskyldninger om vær og helikoptre, kvesset Nygård penna, men mest ovenfor sine sambygdinger.
– Jeg skal bare tilføye at jeg traff på dypt skuffa, gamle Prelaten-gjengere, som tydelig følte at tida hadde gått fra dem. Det sier mer om dem enn om Marie Bergman. Og jeg vil for egen regning takke for at du viste så god smak og så mye kunstnerisk integritet at du lot være å spille «Ellinors vise», Marie. I stedet dro du til med Madonnas «Live to tell». Og det håper jeg virkelig du vil fortsette å gjøre, avsluttet han.
Forstår du ikke referansen? Da opplevde du ikke 70-tallet. Ifølge Nygård.
Samme dag som Forsvarets 330-skvadron hjalp Bergman til Tromsø, hadde de allerede flydd bandet Tomboy til byen. Også de kom fra Alta.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.