Agwumaro sitter på turnébussen til Riksteatret med barneforestillinga «Detektivbyrå 2: operasjon teater» og venter på ei ferge som skal ta henne mot Bjugn, da iTromsø ringer henne.

– Det er veldig fantastisk å være på turné. Det er så fint. Jeg elsker det. Man havner i en liten boble og blir som en liten familie på tur, sier Agwumaro.

I morgen skal hun til Tromsø, byen som ble hennes hjemby da hun var 12 år, for å se seg selv på storskjerm under selveste filmfestivalen.

– Jeg er veldig spent. Familien min i Tromsø kommer også og ser på. Filmen har langsomme og vakre bilder og scener, og jeg tror det kommer til å ta seg veldig bra ut på storskjerm.

Slapp å kline

Filmen tromsøskuespilleren har en stor birolle i heter «A human position», som fikk det ærefulle oppdraget å være åpningsfilm under årets filmfestival etter at «Utvandrerne» måtte utsette norgespremièren. I filmen spiller hun kjæresten til hovedrollen, Asta, som i virkeligheten heter Amalie Ibsen Jensen og er en veldig god venninne av Agwumaro.

foto
A HUMAN POSITION: Venninneparet Maria Agwumaro og Amalie Ibsen Jensen spiller kjærester i «A human position», som har verdenspremière på TIFF i år. Foto: Tromsø Internasjonale Filmfestival

– Er det noen scener du gruer deg til å se med familien?

– Nei, det er ikke sexscener eller noe i filmen. Den viser ikke noe sånn type kjærlighet mellom kjærestene, faktisk. Så jeg slapp heldigvis å kline med venninna mi, sier hun og ler.

– Men det hadde gått bra det også. Man blir jo vant til sånt som skuespiller, og er distansert i forhold til de greiene der, legger hun til.

Har jobbet mye sammen

Agwumaro og Jensen har kjent hverandre siden de studerte teater sammen på HINT i Trøndelag. Sammen med resten av kullet sitt, driver de teaterkompaniet «Feil teater». De har jobbet sammen mye siden de møttes, litt tilfeldig, ifølge tromsøskuespilleren. Det var også tilfeldig at hun havnet i åpningsfilmen i TIFF.

– Amalie (jour.anm. Jensen) kjenner regissøren i filmen, og da hun fikk rolle der nevnte hun meg, og så prøvde vi litt sammen og så passa det, og så fikk jeg rollen.

– Det er en film som har en veldig egen sjanger, med langsomme bilder, og det er en film som har tatt tydelige valg. Den handler om hvilken posisjon du tar i livet og i jobben og i hverdagen, sier Agwumaro.

– Er det noen ulemper ved å kjenne hverandre godt fra før når man skal spille en film sammen?

– Nei, det syns jeg ikke. Vi har egentlig jobbet veldig mye sammen både før og etter filmen, og det kommer egentlig bare godt med at vi er så trygge på hverandre og vet at vi jobber godt sammen.

– Vi sitter faktisk på samme turnébuss og spiller samme stykke nå også faktisk.

En film om noen som var blind eller noe

For tiden bor Agwumaro i Oslo, men kommer til Tromsø når hun har ferie. Da må hun innom lysløypa enten på ski- eller en løpetur. Hun har også vært en fast publikummer på TIFF.

– Jeg håper jeg rekker å se noen filmer i år også, selv om vi bare kan være der en dag på grunn av turneen. TIFF er kjempebra og viktig, og den er så fin som samler masse ulike folk som alle har kommet til samme sted for å se og snakke om film.

– Har du et prima filmminne fra dine år på TIFF?

– Ja, men nå husker jeg ikke hva den heter. Jeg tror den var fransk. Den handlet iallfall om en jente som lata som at hun var blind, eller noe sånt. Jeg husker ikke helt, haha, bare at den gjorde inntrykk og at den var morsom og absurd, akkurat sånn som jeg liker det.