Buktafestivalens minste scene, Little Henrik, har som konsept å slippe mindre navn til på festivalscenen – til et større publikum enn tidligere. Når Hammerfestduoen Pil & Bue spilte sin andre buktakonsert, hadde halve Finnmarks befolkning fylt området ti minutter før første tone braste fra gitaren. Hadde det ikke vært for at duoen bare var to, hadde de kanskje trengt større scene.

Det er ikke et stort orkester Pil & Bue består av. Petter Carlsen på vokal og bartongitar og Gøran Johansen på trommer og perkusjon står sammen om å spille særdeles god tungrock. De har ikke mye dilldall på scenen heller, et trommesett, en gitar og noen mikrofoner – deriblant et telefonrør som av og til er med på å bryte opp i lydbildet.

Man skulle tro de var flere som sto der oppe, for jeg fikk fra første låt følelsen av at scenen skulle briste – at den var litt for liten for de intense trommelsagene levert av Johansen, og ikke minst den enorme stemmen Carlsen byr på. Her skjer det noe stort på en liten scene.

Jeg var ikke kjent med Pil & Bue fra før, men de er ikke helt blodferske i musikkbildet. Sammen med en annen trommis spilte Carlsen, under samme navn, på samme scene under Bukta i 2014 og slapp sitt første album samme år. Etter tre års pause returnerte de i 2019 med det kritikerroste albumet «The World Is A Rabbit Hole».

Undertegnede har ikke hele repertoaret av Pil & Bue-låter memorert i hodet, men gjenkjente flere låter fra siste album på settlista. Vi fikk servert solide låter som er noe variert – men jeg fikk på ett tidspunkt i konserten følelsen av at låtene, med noen få klare unntak, var litt like.

Det blir kanskje spesielt framtredende på en scene med noen åpenbare begrensninger i hvordan å ellers lage show – men duoen kompenserer herlig med den strålende energien og gleden de utrykker i det de gjør.

Det var liten tvil om at publikum var på hjemmebane – her var det bare for bandet å melke ut det de hadde til tørste fans med øl og rockesymbol reist til himmels. Når Pil & Bue får beskjed om at de har to minutter igjen å spille, stresser de litt med å ramse opp tre-fire låter de skal spille før de er ferdig – til tilhørernes ekstase. De har helt klart mer å by på - la dem slippe til på en større scene!