Neil Young har tatt opp kampen mot Spotify. Nå var det pinadø nok for den gamle kjempen. Den 76-årige, levende legenden er åpenbart like åndelig vital og engasjert som han alltid har vært på konsertscenen. Nå har han gått i rette med Spotify, den største strømmetjenesten i markedet, og satt hardt mot hardt.

Bakgrunnen er, litt enkelt forklart, at Neil Young har blitt mektig vred over at Spotify eksklusivt publiserer verdens mest populære podkast, «The Joe Rogan Experience», da han mener den postulerer konspirasjonsteorier, blant annet om vaksine. Han ba derfor Spotify, gjennom et åpent brev på sine hjemmesider, om å velge mellom ham og Joe Rogan.

«Jeg gjør det på grunn av at Spotify sprer usann informasjon om vaksiner, noe som potensielt kan være dødelig for dem som tror på desinformasjonen», skrev Young, før han fortsatte: «Spotify må velge mellom meg eller Rogan. De kan ikke ha oss begge».

Trusselen hadde muligens vært enda hardere, om han hadde truet med kun å trekke katalogen sin fra 1994 og bakover, og kun la det som har kommet etter bli stående, men det er en annen sak. Spotify lot seg iallfall ikke skremme eller diktere, og torsdag var brått samtlige av klassikerne fra hans gullforgylte katalog umulig å høre i Spotify.

Jeg synes dette er kult av Neil Young, selv om jeg ærlig innrømmer at Joe Rogan i seg selv ikke hisser meg nevneverdig opp, og iallfall ikke så mye at jeg har ståltro på at det å kaste ham ut av Spotify er en udelt god idé. Det er ikke en ravgal nynazist som oppfordrer til vold i gatene vi snakker om her heller. I strømmetall ligger han sågar over Neil Young.

Men jeg digger at Neil Young setter overbevisning foran egen vinning. Han står oppført med over 6 millioner månedlige lyttere hos Spotify, og hans største hits, noen av populærmusikkens aller største – og beste – er strømmet flere hundre millioner ganger. Det er tall som er så høye at selv med strømmetjenestens ræva utbetalinger, er det snakk om betydelige pengesummer han nå, av egen vilje, velger å gå glipp av.

Det var personlige prinsipp og overbevisninger som trumfet penger. Han ville ikke bli assosiert med, og være på samme plattform, som noen han mener bedriver farlig desinformasjon. Slikt er det ikke for mye av, så tommelen opp for det.

Tomler i været har det så avgjort også vært i sosiale medier. Mange er forbanna på Spotify fra før. Selskapet betaler lite penger til artistene, og relativt nylig fikk Spotify masse tyn for at gründer og grunnleggeren, svensken Daniel Ek, hadde måket 100 millioner euro inn i utviklingen av våpenteknologi i det tyske selskapet Helsing, hvor Ek også har en plass i styret.

At samme mann bader i pengebingen sin, mens artister i grunnfjellet av hans inntekter går for lut og kaldt vann, har også vært problematisert høylytt siden strømmeteknologiens inntogsmarsj i folks lyttevaner. Med rette.

Alt dette velter nå ut på nytt, når folk tar til tastaturene og stiller seg bak Neil Youngs protest og kompromissløse aksjon mot Spotify.

* Det finnes masse andre strømmetjenester! * Attpåtil med bedre lyd! * Og det finnes fysisk format! * Vi trenger ikke Spotify!

Mon dét, jeg er ikke uenig i noe av dette. Jeg tror bare ikke konsekvensene her kommer til å ramme så mange andre enn Neil Youngs inntekter, simpelthen fordi Spotify er den suverent største strømmetjenesten.

Det er der folk flest har sine spillelister, det er nettopp den appen de trykker på når de skal høre både podcaster og musikk, de har familieabonnement, og det er tjeneste de fleste benytter når de skal dele musikk seg imellom, eller man skal spille musikk på rundgang på fest. Eller på hytta.

Vinylpurister og de som fortsatt sverger til CD-er og kassetter er, enten man liker det eller ikke, en knøttliten gruppering sammenlignet med bermen som bruker Spotify. Folk er bedagelige, folk er vanedyr, folk er for det meste opptatt av seg selv, og med mindre Spotifys eier bekjenner seg til nazismen, kommer ikke dette stuntet til Neil Young å være spesielt ødeleggende for dem heller.

Selv ikke en lurvete og svært omstridt nazifortid til en annens svensk gründer, Ingvar Kamprad (grunnleggeren av IKEA), satte nevneverdige hinder i veien for folks trang til å kjøpe billige møbler og kjøttboller i godt over femti land. Litt naziprinsipper må vi da kunne knuse for å lage en Billy-hylle-omelett, si.

Sånn er det ofte med boikotting, der raseri og rasling med sabler i sosiale medier ofte er små bluss, før man får noe annet å snakke om, eller at egne behov og egen latskap vinner over prinsippene.

Fransk vin skulle boikottes på grunn av Frankrikes atomprøvesprengninger i Stillehavet. Norwegian skulle boikottes på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Og så videre.

Etter noen dyre og idealistiske flybilletter, samt konsum av brandy og boikott av fransk finesse, var det tilbake til det gamle. Når ferieturen for hele familien skulle kjøpes, kjøpte de fleste igjen billige Norwegian-billetter, gjerne til Frankrike, der man overhodet ikke dro for å drikke importvin og -sprit fra Frankrikes naboland.

Når det gjelder våpenteknologi, er det dessuten litt problematisk bare det å være norsk. Den selvbestaltede fredsnasjonen Norge er selv produsent og eksportør av masse våpen, og har vært det helt siden den merkelig ukjente nordmannen Nils Waltersen Aasen fant opp både håndgranaten og landmina. Spis litt brunost med ostehøvel og tygg på den.

Så vi sitter, bokstavelig talt, og kaster håndgranater og sprenger landminer i et svært så skjørt glasshus her på berget.

Jeg aner ikke om Neil Young kommer til å gi seg på dette. Det er ikke umulig. Han har alltid vært en politisk sjarlatan, og løpt fra høyre til venstre før. Fra Reagan til Obama. Han har dessuten fjernet skiver fra Spotify tidligere, fordi han var misfornøyd med lydkvaliteten. Og han klarer seg greit.

For en ny artist, et nytt plateselskap eller en vanlig konsument av musikk, vil nok fortsatt Spotify lede an som det foretrukne valget. Og i desember vil mange av de samme som nå stiller seg bak Neil Young, være de samme som legger ut sine egne årslister over hva de har hørt mest på i året som gikk, i Spotify, om Neil Youngs eminente klassikere glimrer aldri så mye med sitt fravær.

Vi er ikke bedre, de fleste av oss.