Det har vært et uvanlig godt tiår for alle som liker både humor og drama av det litt mørkere slaget, og kvaliteten på disse TV-seriene har vært på en eneste lang oppadgående kurve. Det har derfor ikke vært lett å velge ut de aller beste.

Denne kåringen tar derfor kun for seg serier som hadde premiere fra og med 2010, så personlige favoritter som «Breaking Bad» og «South Park» er utelatt fra denne listen.

Les også Mariannes liste over tiårets beste TV-serier her.

Dette ble det endelige resultatet:

1. «Rick and Morty» (Adult Swim, 2013-)

Tiårets beste TV-serie: «Rick and Morty».

Tiårets beste TV-serie er altså en animasjonsserie for voksne, basert på en kort parodi av hovedrollene i «Back to the Future»-filmene. Serien følger den gale vitenskapsmannen Rick Sanchez, et alkoholisert og kynisk rasshøl av et geni, som drar med seg barnebarnet Morty på interdimensjonale og livsfarlige eventyr, ofte mot sistnevntes vilje.

I «Rick and Morty» blandes drøy sjokkhumor, popkulturelle kryssreferanser og vitenskapelige konsepter man kan få hodepine av, som multivers-teorien, ormehull, og Heisenbergs usikkerhetsrelasjon.

Blant gjesteskuespillere som dukker opp i serien finner man navn som Elon Musk (som også er stor fan av serien), John Oliver og Werner Herzhog, og serieskaperne har nevnt blant annet «Futurama», «Haikerens guide til galaksen» og «Doctor Who» som inspirasjonskilder. Serien ble nylig fornyet med hele 70 episoder, så her er det mye kvalitet å glede seg til i årene som kommer.

2. «Barry» (HBO, 2018-)

Sort humor: Det har kommet mange TV-serier med ekstremt mye god sort humor de siste årene. «Barry» er utvilsomt blant de mest underholdende seriene i sjangeren, og i en klasse for seg selv.

Det har som nevnt kommet TV-serier med ekstremt mye god sort humor de siste årene. «Barry» er utvilsomt blant de mest underholdende seriene i sjangeren, og i en klasse for seg selv. Bill Hader gjør en helt fantastisk figur som tittelkarakteren Barry Berkman, en leiemorder som under et oppdrag ender opp med å bli medlem av en amatørteatergruppe, en aktivitet som ikke alltid lar seg kombinere like godt med yrkesvalget i den kriminelle og voldelige underverdenen.

Rollegalleriet i denne morbide festen av en serie styrkes ytterligere, med drapsmannens «manager» Monroe Fuches (Stephen Root) og wannabe-gangsteren NoHo Hank (Anthony Carrigan).

3. «Mr. Robot» (USA Network, 2015-2019)

Fengslende: Ikke siden «Breaking Bad» avsluttet sin fem sesonger lange seiersgang, har en like fengslende og visuelt storslått thrillerserie som «Mr. Robot» vært å oppdrive.

Ikke siden mesterverket «Breaking Bad» avsluttet sin fem sesonger lange seiersgang på verdens TV-skjermer, har en like fengslende og visuelt storslått thrillerserie som «Mr. Robot» vært å oppdrive. Rami Malek ble trolig født på denne jorden kun for å storspille hovedrollen Elliot Alderson, en hacker som sliter med diverse psykiske lidelser og diagnoser, deriblant splittet personlighet, paranoia og vrangforestillinger, i et plott som blir dypere og mer forstyrrende for hver sesong.

Den fjerde og siste sesongen ble sluppet i USA i høst, men foreløpig er dessverre kun de tre første sesongene tilgjengelig på det norske markedet.

4. «BoJack Horseman» (Netflix, 2014-)

Realistisk: Til tross for at serien handler om en tegneseriehest, har «BoJack Horseman» blitt hyllet som en av de mest realistiske fremstillingene av depresjon og rusavhengighet på TV.

Alle har vel hørt vitsen om hesten som går inn på en bar? I den animerte tragedien «BoJack Horseman» kan man trygt si at denne vitsen tas et steg videre. I starten får man kanskje inntrykk av at dette er en morsom og lettbeint TV-serie med snakkende dyr og visuelle ordspill.

Vel, man kan vel si at serien tar en helomvending av det litt mer dystre slaget, og det hele blir fort temmelig beksvart (selv om humoren fortsatt er der). Will Arnett spiller tittelkarakteren Bojack, en tidligere sitcom-stjerne, som nå lever et selvdestruktivt liv, preget av rusavhengighet og barndomstraumer.

Til tross for at serien handler om en tegneseriehest, har den blitt hyllet som en av de mest realistiske fremstillingene av depresjon på TV. Flere enkeltepisoder, som begravelsesmonologen «Free Churro» og stumfilmepisoden «Fish Out of Water», er mesterverk som også lett kan stå på egne bein. Seriens siste episoder slippes i januar.

5. «Fargo» (FX, 2015-)

Stjernelag: «Fargo» byr på et stjernelag av aktører, som Billy Bob Thornton, Martin Freeman (bildet), Kirsten Dunst og Ewan McGregor.

Coen-brødrenes film fra 1996 med samme navn har lenge vært en stor favoritt, så nyheten om at det skulle lages en TV-serie basert på filmen ble naturligvis møtt med en god porsjon sunn skepsis. Den mistroen viste seg heldigvis å være fullstendig bortkastet, for her snakker vi om virkelig å være tro mot sine røtter.

De tre første sesongene forteller hver sin enkeltstående historie, fra samme Coen-versjon av Minnesota, henholdsvis i 2006, 1979 og 2010. Serien byr også på et stjernelag av aktører, som Billy Bob Thornton, Martin Freeman, Kirsten Dunst og Ewan McGregor – for å nevne bare noen. Chris Rock er blant hovedrolleinnehaverne i seriens 4. sesong, som ventes i 2020.

6. «The Expanse» (Syfy, Amazon Prime Video, 2015-)

«The Expanse»: Tiårets beste sci-fi byr på mange timer med vektløs moro.

Her snakker vi science fiction fra øverste hylle, med innslag av action, skrekk og politisk drama. TV-serien er basert på en rekke bøker av samme navn, signert James S.A. Corey, og finner sted noen hundre år i fremtiden. Menneskeheten har kolonisert mesteparten av solsystemet og startet gruvedrift i asteroidebeltet, og det har oppstått kald krig mellom befolkningene på Mars og Jorden, samtidig som en ukjent fare truer omtrent alt og alle.

Karakterene er stort sett gode (om enn litt endimensjonale, i hvert fall sammenlignet med plottet), og serien er ekstremt vellaget visuelt sett, men det er realismen og den kulturelle dybden i seriens uovertrufne «world-building» som imponerer mest.

7. «The Handmaid’s Tale» (Hulu, 2017-)

Kritikerrost: Det er ikke uten grunn at «The Handmaid’s Tale» har blitt en av de mest kritikerroste og viktigste seriene de siste årene.

Det er ikke uten grunn at dette har blitt en av de mest kritikerroste og viktigste seriene de siste årene. TV-adapsjonen av Margaret Atwoods bibelske dystopi tar for seg en fremtid, hvor USA har blitt tatt over av et totalitært og ekstremistisk regime, etter at majoriteten av befolkningen har blitt steril. Her foregår offentlige henrettelser og steininger omtrent daglig, kvinner blir lemlestet for å lese bøker, og de få som er fertile blir tvunget inn i sexslaveri for politiske ledere.

Til tross for at seriens tidvis grusomme handlingsforløp kan være direkte smertefullt å se på, er både skuespill, scenografi og bruk av symbolikk en ren fest for øyet, og dette er en TV-serie man ikke glemmer med det første.

8. «Louie» (FX, 2010-2015)

«Louie»: Louis C.K., en av den senere tids mest strålende satirikere og stand-up-komikere, spiller i denne serien en fiktiv versjon av seg selv.

Louis C.K., en av den senere tids mest strålende satirikere og stand-up-komikere, spiller i denne serien en fiktiv versjon av seg selv. I motsetning til andre serier med lignende premiss, som «Curb your Enthusiasm», «Klovn» og norske «Helt perfekt», skiller «Louie» seg ut med mer mellommenneskelig og nedtonet drama, fremfor de horribelt pinlige pute-TV-øyeblikkene sjangeren er kjent for.

Det er imidlertid ingen mangel på velskreven komikk også, og scenen hvor en av karakterene (spilt av David Lynch) tvinger Louie til å være morsom på kommando, er blant seriens mest minneverdige øyeblikk.

9. «Making a Murderer» (Netflix, 2015-)

«Making a Murderer»: Historien om drapsdømte Steven Avery og Brendan Dassey ble en ganske uventet braksuksess for Netflix.

Det siste tiåret har vært en liten gullalder for sannkrim-dokumentarer, både i podkast-format og på TV. Historien om drapsdømte Steven Avery og Brendan Dassey ble en ganske uventet braksuksess for Netflix, og var på mange måter et nytt og viktig kommersielt gjennombrudd for sjangeren.

Den ekstremt «binge-watch»-vennlige serien skapte også stor oppmerksomhet og kontrovers i mediene da den kom, og det ble raskt dannet internettforum hvor seere av TV-serien den dag i dag fortsatt hjelper til for å få saken gjenopptatt. Uavhengig av hva man måtte mene om skyldspørsmålet, så er dette en knakende god og engasjerende dokumentarserie alle burde ha fått med seg.

10. «The Boys» (Amazon Prime Video, 2019-)

Superhelt-satire: En av tiårets beste serier kom helt på tampen av tiåret.

I en tid hvor Hollywood tilsynelatende nesten ikke kan (eller vil) lage noe annet enn innholdsløse reboot- og superheltfilmer, er denne kullmørke og hysterisk morsomme serieperlen en sårt tiltrengt satirisk vri på sjangeren, drevet av overraskende godt skuespill, et grisekult soundtrack og bunnsolid historiefortelling.

«The Boys» utspiller seg i et univers hvor superhelter eksisterer i hopetall, men der de fleste av dem er selvhøytidelige, maktsyke og brutale psykopater. Denne serien kan altså anbefales selv til dem som ikke kan fordra superheltfilmer (meg selv inkludert). TV-serien er basert på tegneserien med samme navn, skrevet av Garth Ennis, som også står bak serien «Preacher».

Tiårets boblere:

The Orville (Fox), Back Mirror (Netflix), Mindfield (Youtube), True Detective (HBO), Silicon Valley (HBO), Halt and Catch Fire (AMC), Better Call Saul (Netflix), Stranger Things (Netflix), Shameless (Showtime), 12 Monkeys (Syfy)