Navn, alder: Ingrid Eliassen, 38 årBand: Jeg spiller med flere ulike ensembler. Et av dem er «Contrafactae, Fake News Ensemble» (les mer om dem i lenka). Jeg spiller også jevnlig med Arktisk Filharmoni.Gig-aktuell: 1. oktober er jeg solist med Arktisk Filharmoni på konserten «Konsen jubilerer». Konservatoriet, hvor jeg jobber som trompetlærer, fyller 50 år, og Arktisk Filharmoni er med på feiringen gjennom denne konserten, hvor også flere studenter bidrar i orkesteret.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Det er veldig mye forskjellig, alt fra middelaldermusikk til samtidsmusikk. De siste årene har jeg jobbet mye med norsk repertoar, og har bestilt flere nye verk av norske komponister. Jeg spiller også historiske instrumenter som barokktrompet og zinke. Johan Daniel Berlins «Sinfonia» for trompet – originalt zinke – og strykere, som jeg spiller denne uken, kan med litt godvilje beskrives som energisk partymusikk fra 1700-tallet.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt?– «Barn av regnbuen» av Lillebjørn Nilsen, og jeg håper publikum på Alfheim synger med. Det hadde blitt så fint!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Da jeg studerte i Oslo, spilte jeg i et balkanband som het «Rakija». Godt i gang med min første konsert med bandet, startet neste låt med en trompetsolo. Den lignet veldig på låten vi nettopp hadde spilt, 7/8-takt og ikke helt ulik melodi. Men annen toneart. Jeg huska feil, og starta på forrige låt, bare i den nye tonearten.

– Det passa fint sammen med kompet, så bare bandet skjønte at det var feil. Etter hvert skjønte jeg det jo selv, og planla å lage en elegant overgang til den nye melodien. Som «klassisk» trompetist, var nok dette litt i overkant ambisiøst, og det hjalp ikke at publikum, som stort sett besto av feststemte serbere, begynte å synge med på feil låt.

– Jeg var sjanseløs, men ble til slutt redda av gitaristen som satte i gang en lang gitarsolo som endte opp i riktig låt. Når jeg tenker meg om, har jeg sikkert hatt verre konsertopplevelser. Jeg fikk tross alt fortsette i bandet.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren.– Jeg ville ikke vært så vanskelig. Frukt og vann det beste før konsert, så ville nok vært fornøyd med det.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Boban Markovic Orkestar! De er et balkanband fra Serbia, og jeg har hørt dem flere ganger live, både i Oslo og Serbia. Med tykke nok ørepropper blir det alltid god stemning!

– Vi gir deg guddommelige krefter og du får gi nytt liv tilbake til en død musiker.– Dmitri Shostakovich. Han hadde fortjent å få skrive musikk uten å måtte blidgjøre Stalin. Og så kunne han kanskje laget den trompetkonserten han hadde lovet å skrive.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker bringes til evig taushet?– Ungene vil gjerne høre på Tix døgnet rundt. Jeg hadde ikke hatt noe imot å slippe, men hadde nok ikke hatt samvittighet til å påtvinge han evig taushet.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Jeg ble en gang spurt om å spille trompet på en bursdagsfest med bare menn – som jeg ikke kjente. Som underholdning ville de overraske bursdagsbarnet med en kvinnelig trompetist som skulle sprette ut av en stor pakke og spille for han. Det var en jobb det var helt greit å si nei til.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Da ville jeg laget musikk hvor jeg blandet folkemusikk og jazz, og spilte neverlur og bukkehorn i tillegg til trompet. Jeg synes blant annet Hildegunn Øiseth er en kjempeinspirerende musiker, så dette sjangerbyttet ville nok vært inspirert av hennes musikk!

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Sist jeg leste nyheter fra Afghanistan. Det er bare trist.