Navn, alder: Rakel Nystabakk, 32Band: DataRakel (soloartist)Gig-aktuell: Skulle hatt urpremière på verket «På vei mot nordlyset» under Nordlysfestivalen. Verket er for klaver, live elektronikk og videoprojeksjon, og er et samarbeid med videodesigner Tor S. Ditlevsen og pianist og bestiller Ekaterina Isayevskaya.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Jeg spiller eksperimentell elektronisk musikk, og jobber mye med musikk for scenekunst.

– Du må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Det måtte vært «Se ilden lyse». Den mobiliserer mitt fulle potensial som sanger.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Da jeg gikk på videregående, hadde vi et slags danseband som vi spilte rundt omkring med, for å tjene penger til klassetur. Lang historie kort: vi spilte «Jag trodde änglarna fanns» i tre ulike tonearter samtidig. Vi prøvde lenge å nærme oss hverandre, men gitaristen ga til slutt opp og gikk av scenen. Heldigvis var det veldig sent på et kommunalt julebord, så det er sannsynligvis ikke så mange andre enn oss som kan vitne om det!

– Du bookes av Den Norske Opera. Hva står på rideren?– Da ville jeg bestilt 90-tallsgodteri som ikke lenger lages – Shio-brus, Soho-sjokolade, sånne singelpakka bringebærdrops med myk kjerne, OL-isen, dinosaurkjeks, Bugg, Disney-sjokolade, klipp-klapp-tyggis og den slags.

– Nevn en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg har et svakt punkt for Anastacia, men hadde håpet at det aldri skulle komme på trykk!

Det kunne ikke ha vært lett. Her er belønninga di; Den siste videoen hennes (som er tre år gammel):

– Du får gi nytt liv til en død musiker. Hvem skulle det bli?– Jeg skulle gjerne vekket Jan Johansson til live. Fordi han var en viktig jazzmusiker selvsagt, men særlig fordi han lagde så mye bra barnemusikk, og bidro til å heve statusen til barnemusikk og -kultur. Vi gikk glipp av mye bra musikk fordi han døde så ung.

– Men da må en annen musiker innstille sin produksjon.– Jeg vil nødig kaste stein i det elektroniske glasshuset, men jeg kommer ikke til å savne de sykt irriterende synthene til Alan Walker den dagen han gir seg.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Jeg hadde nok trivdes dårlig både på høymesse i pinsemenigheten og valgvake i FrP på grunn av ulike livssyn og verdier.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Jeg skulle veldig gjerne vært folkemusiker.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Daglig! Vi pusser opp kjøkkenet.