Det var Aftenposten som først utnevnte Steinar Albrigtsen til «Den nordligste countrykongen». Vi forstår det slik at Bjøro Håland har vært og fortsetter å være den sørligste kongen. Utnevnelsen fant sted rett etter at Albrigtsen, ifølge Dagbladet, «Erobret Oslo med nordnorsk country» på Rockefeller den 3. desember 1990. Da turnerte han med debutskiva «Alone Too Long». Den er svært countryinspirert og var nok en forvirrende opplevelse for mange som hadde fulgt «bluessangeren Steinar Albrigtsen». Men kursendringen var et høyst bevisst valg.

Americana!

– Jeg er jo først og fremst en bluesmann, men jeg spurte Reidar Larsen (Norges «blueskonge, journ.anm.) hvor mange plater han solgte, og det var ikke mange, sier Albrigtsen til Feedback.

Selv foretrekker Albrigtsen betegnelsen «americana» som jo kan romme både country og blues.

– Da vi var unge i Tromsø var vi mer opptatt av selve musikken enn sjangeren. Vi var interesserte i gode låtskrivere som Townes van Zandt. Og jeg lyttet på Tom Pacheco før jeg spilte med ham.

Møtte Johnny Cash

Et av de minnene Albrigtsen setter størst pris på, ser vi på bildet ovenfor.

– Jeg trodde jo først det var en kompis av meg som er så god til å imitere folk da Jørgen Roll ringte meg for å fortelle at Johnny Cash hadde lyst til å treffe meg på hotellet og spille med meg på Norwegian Wood-festivalen. «Slutt og kødd, Gustav,» svarte jeg, sier Albrigtsen og ler godt.

Albrigtsen bodde i nærheten av hotellet og slengte seg på sykkelen. Den kongelige countrykortesjen var tydeligvis opptatt.

– Jeg fikk frysninger da han introduserte meg med den mørke stemmen sin som sa «Hello, I’m Johnny Cash». Han minnet meg om min egen far, han som først spilte Johnny Cash for meg.

Men til tross for at Albrigtsen hadde lyttet mye til Cash, hadde han ikke lært seg å spille låtene hans.

Arbeider med ny plate

– Så da innrømte jeg det, men vi ble enige om å spille en gammel standard. Det gikk greit for Johnny: «I know them all», sa han bare.

Så da spilte de to Jimmy Rodgers «Waiting for the Train» sammen på den aller første Norwegian Wood-festivalen i 1992.

Som kjent ble Albrigtsen operert for kreft i fjor høst, men etter å ha hentet seg inn på sofaen hjemme, begynner han nå å kjede seg.

– Monika (Nordli, Albrigtsens kone) og jeg har en idé til en salmeplate – ja, du hørte riktig – som skal hedre hverdagsenglene blant oss, de som står på hele dagen og som fortjener en sang, men som aldri får en, sier han.

Også denne plata blir nok «Americana»-inspirert.

– Vi har lyst til å lage en åndelig plate, og det finnes ikke mer åndelig musikk enn gospel, blues, soul og country.

LES ALLE Feedbacks musikkminner