Navn, alder: Ove Schei, 54 år ungBand:Lager nok bråk aleneAktuell med: Forhåpentligvis ett par utgivelser på nyåretGig-aktuell:Gatas Evangelium, 17 desember i Tromsø Domkirke. (Forestillingen er nå avlyst på grunn av de nye tiltakene.)

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Potet, herunder mandel, gulløye og pimpernell. Spiller veldig ulike ting, men liker best når jeg kan bruke el-gitaren og kan rufse og rocke litt. Samtidig veldig glad i akustisk gitar og litt nedpå ting, hvor man by litt på seg selv. Sistnevnte krever jo et lydhørt publikum. I så måte har nettkonserter vært en god ting for min del.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Oj, oj. Har jo blitt beskyldt for å være ihuga Bodø/Glimt-supporter i Tromsø, og ditto TIL-supporter i Bodø. Akkurat det gjør ikke så mye. Elsker fotball, og heier på Nord-Norge og Stoke City. Kall meg gjerne pragmatisk, men sånn helt seriøst - at vi har to lag i Eliteserien, og for eksempel Oslo - så vidt - har ett, gjør meg oppriktig glad i hjertet!

– Ja, så var det låta da. Dramatisk med pistol mot tinningen, forsåvidt dramatisk med karaoke også… «My Way» med Frank Sinatra, tenker jeg!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Oj, oj og huff, huff… Sitter mest å tenker på ting som IKKE egner seg på trykk, men en som jeg husker veldig godt: Spilte på en pub et sted i Nord-Norge, og hadde laget en sånn litt tøvete versjon av «Vinsjan på Kaia» med DDE. Nederst i lokalet var det da noen som reiste seg opp og meget målbevist tok kursen mot scena.

– Målbevist og hunnkjønn, og litt sånn kraftig. Stilte seg opp rett foran meg, og da jeg var ferdig fikk jeg den vondeste flathånda jeg har kjent noen gang over kjeften. Hvorpå hun utbasunerte at «Du kødde itj med DDE, nei!!». Det smalt jo noe så jævlig, og lokalet ble helt stille, bortsett fra lyden av gjerningskvinnen som relativt rolig ble eskortert ut av to vakter. Til slutt måtte man jo bare le, men det brant ganske lenge i ansiktet, ja! Akkurat der og da, skulle jeg ønske jeg kunne gravd meg ned, men i ettertid - hysterisk morsomt å tenke på!

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– Enkelt, jeg hadde kommet til å komponert selv! Litt sånn musikal-inspirert, med innslag av neo-klassisk symfonisk kakofoni. Hva rideren angår så tror jeg faktisk at noen pils, en liten tequilla, og noen lommetørkler hadde vært nok. Sistnevnte fordi jeg sannsynligvis hadde blitt så rørt at de hadde kommet til bruk. Tenk deg det da??? WOW!!! Har du forresten mulighet å ordne dette, sånn på ordentlig?

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Barenaked Ladies! Astrid S og Aurora digger jeg, på tross av at det er musikk jeg EGENTLIG ikke er superbegeistret for.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?– Hmm... Det er fryktelig fristende å si John Lennon. Føler han hadde litt mer å komme med. Kanskje sammen med McCartney. Men Paganini hadde også vært vanvittig kult å kunne fått hørt live.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? Og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det?– Balanse er jo viktig, men skikkelig ekkelt spørsmål da! Og vanskelig. Går for Eric Clapton, flink til å skrive låter, synger greit. Men den «pling-plong»-soloen han gjorde på den akustiske versjonen av «Layla» på MTV Unplugged. Seriøst? Eric var kul i Cream-tia. Men gitar-legende? Hvit manns blues, og alt det der? Hva var greia lissom?? Åsså kommer han med en «pling-plong» solo som det der? Fy og skam!

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?– Det Hvite Hus med Donald Trump blant publikum! Trenger jeg virkelig å forklare hvorfor? Okay. Noe mer ufyselig skal du vel lete lenge etter, jo da de finnes - men Trump’en scorer veldig høyt på den lista. Så er det jo lett å si at - nei, det hadde jeg aldri gjort, men hvis prisen hadde vært riktig såå-eeeeeh ... Ja, du skjønner!

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Enkelt!! Klassisk/neo-klassisk. Være virtuos cellist i et symfoniorkester. Finnes ikke noe mere rock’n roll enn det! Har faktisk stygge planer om å kjøpe meg cello, gitt!

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– He-he, enkelt, det også!, men for ordens skyld må jeg ta med to ganger. Den siste var å se feiringen til Bodø/Glimt-supporterne. Frydet meg jo over seriegullet, men blir forbannet når hele kultursektoren nok en gang må stenges ned, åsså kan flere hundre supportere (og spillere) drite i alt.

– Den forrige var feiringen under valget på en rekke av valgvakene. Hvorav den ene inkluderte vår statsminister! Og det er de samme folka som skal forvalte dette. Merkelig rett og slett! En passende straff hadde kanskje vært isolat med «pling-plong»-soloen til Eric Clapton på repeat i noen måneder, kanskje? Stopper her, tenker jeg! Nevnte jeg forresten «pling-plong» på repeat?

Til slutt så får dere den samme pistolen rettet mot tinningen og blir tvunget til å ta med følgende:

At jeg gleder meg vanvittig til Gatas Evangelium som er skrevet av Eirik Junge Eliassen. Er blitt fryktelig glad i Kirkens Bymisjon, og denne forestillingen. Har vært med i mange år, og det er like rørende fremdeles.

Og i år skal man få dele scene med Aamund Aandahl, Ingebjørg Mai Olaussen, Gustav Harry Lindquist og Wenche Maria Jentoft. Og ikke minst gutta i bandet - Håvard Hotvedt, Øyvind Nilsen og Andreas Jentoft. For en gjeng!

Og til slutt - hvorfor ikke følge oppfordringen til Kirkens Bymisjon om å Vippse noen kroner til et måltid mat til noen som trenger det? Så kan noen som ellers ikke har så masse jul - om noe i det hele tatt, kanskje få en liten smak av den om ikke annet.

Også vil jeg ønske alle en fredfull og god jul!