Tidligere Bukta-sjef Robert Dyrnes har et nært forhold til deLillos. Han har vært fan i mange år, og etter hvert som han stiftet nærmere bekjentskap med deres musikalske univers vokste kjærligheten til bassist Lars Bekstrøms låter.

I forbindelse med bandets konsert i dag, fredag, under årets Bukta lanserer Dyrnes derfor albumet «deLillos à la Beckstrøm». Det kommer i form av et begrenset antall vinylplater bestående utelukkende av Beckstrøms deLillos-låter.

SIST GANG I BUKTA: Dette bildet ble tatt da deLillos spilte i Bukta i 2009. Foto: Jonas Hansen

– Han gjør deLillos til et mer interessant band og gir dem en større variasjon. Beckstrøm har sine egen vri på musikken og flere morsomme betraktninger på livet, sier Dyrnes og fortsetter:

– Det at han har en litt annen stemning i sine låter enn de man finner i Lars Lillo sine bidrar til en fascinerende kombinasjon. Derfor overrasket det meg at bandet ikke tidligere har gjort noe der de drar Beckstrøm fram på en mer helhetlig måte, sier Dyrnes.

Frontfigur

Denne hyllesten falt i god jord hos bandet og Beckstrøm har selv bidratt til å plukke låter til albumet. Under deres Bukta-konsert skal derfor halvparten av låtene være signert ham.

BUKTA-SLIPP: deLillos ala Beckstrøm

– Det er første gang i mitt liv at dette skjer og det er en stor ære at Robert gjør dette. Også det at han er så interessert og glad i mine sanger er utrolig smigrende.

Lars Beckstrøm har vært med siden bandets spede begynnelse i 1984 (for øvrig også navnet på en av hans mange låter). Selv om han synger de låtene han selv skriver er han mest kjent for å være bandets bassist. Fredag blir han på et vis bandets frontfigur.

– Det blir både spennende og utfordrende gjennom en times konsert. I deLillos-sammenheng er det første gang at dette skjer. Jeg har spilt en del konserter alene med Beckstrøm-kvartett, men det har vært på en god del mindre og mer intime scener enn dette.

deLillos skulle egentlig spille på Bukta i 2016, men måtte avlyse etter at Lars Lillo-Stenberg ble lagt inn på sykehuset med hjertesvikt. Sist de spilte under festivalen var derfor for ti år siden, i 2009.

– Vi gleder oss veldig til å komme tilbake igjen, det er ikke så ofte vi er i Nord-Norge og det er alltid stas, det kan jeg svare på for oss alle.

– Har dere tatt noen andre grep i forbindelse med forberedelsene til konserten?

– Det blir i alle fall en litt annerledes deLillos-konsert. Vi kommer til å ta fram låter som vi ikke har spilt så mye, i kombinasjon med gamle og mer kjente låter. Det skylder vi publikum.

Ulike prosesser

Både Lars Beckstrøm, Lars Lillo-Stenberg og Lars Lundevall har bidratt med låtskriving til bandets store musikkatalog.

– Med tre låtskrivere, hvordan går dere fram når dere skal lage plate?

– Alle tre presenterer gjerne noe for bandet, men det er litt ulike prosesser fra plate til plate. Noen ganger er vi i øvingslokalet og arrangerer for hverandres låter, andre ganger ikke. Lars Lillo, som er «sjefen» i bandet, er ofte den som tar initiativet til å presentere låter og har mange forslag, sier Beckstrøm og fortsetter:

– Men vi er alle enige om at det er viktig at flere lager låter, for min del er det ikke så farlig om mine låter tas med eller ikke. Jeg presenterer gjerne ofte en ti, tolv stykker. Passer de inn på albumet så tar vi de med. Det varierer fra plate til plate.

Flørter med stilarter

Beckstrøm har blant annet skrevet låter som nevnte «Nitten åttifire», «Balladen om Kåre og Nelly» og «Den feite mannen».

– Er det noen kjennetegn ved dine låter som skiller de fra de andre?

– Det er opp til andre å vurdere. Vi prøver alle å lage forskjellige type sanger og ikke stivne i en sjanger. Noen ganger skriver vi rolige, akustiske låter, andre ganger noe helt annet. Vi flørter med stilarter vi synes det er gøy å flørte med.

– Hva er den største forskjellen på deg og Lars Lillo som låtskrivere?

– Jeg vet ikke egentlig, men det er mulig jeg er litt mer fabulerende. Det er veldig mange fantasifulle tekster og musikalske krumspring i flere av våre tekster og vi prøver å se på musikken som en helhet. Synger jeg en sang hører du derimot godt forskjellen. Vi har veldig ulike uttrykk og det er ofte det som gjør karakterstikken, vi er ganske forskjellige, men det er vanskelig å definere hvilken type låtskriver jeg er.

– Hvor henter du inspirasjonen til tekstene dine fra?

– Det kan være noe man opplever og mennesker man møter. Andre ganger kan det være fri fantasi. Som for eksempel «Balladen om Kåre og Nelly». Noen tekster kommer til deg og da har man behov for å uttrykke og fortelle om det. «Nitten åttifire» skrev jeg da jeg var i 20-årene og det er nesten som å lese fra en dagbok.

– Er det rart å synge den nå?

– Nei, det bidrar til å huske den man er og den man var. Man har alle aldre i seg og ofte blir man bare rarere og rarere etter hvert som man blir eldre.