– Æ like å pule, men æ vil jo ikkje leve av det

– Æ like å pule, men æ vil jo ikkje leve av det.

Gliset er like bredt som tromsødialekten når Stian «Oter» Ottesen forklarer hvorfor en karriere i musikken er helt uaktuelt.

Debutalbumet «Kollektiv kollaps» fikk kollektiv applaus fra musikkanmelderne i 2014, og flere av de største navnene i norsk hip hop ville samarbeide med Tromsø-rapperen. To år senere svømte allikevel Oter langt bort fra offentligheten.

– Jeg likte ikke retninga hip hop tok på den tida – verken når det kom til beats eller måten folk rappa på. Prosjektene jeg ble invitert med på, eller starta sjøl, var liksom ikke helt meg. Jeg mista gleden med hele greia, og endte opp med å lage musikk jeg ikke likte sjøl, sier Stian Ottesen.

Nå jobber han som maskinfører for det lokale entreprenørfirmaet Roald Madsen AS, og har musikken som hobby.

– Det trives jeg veldig godt med, og jobben «trigga» på sett og vis lysten til å lage musikk igjen. En sommer da jeg jobba med kantslått, for et annet firma, satt jeg og lytta til musikk hele dagen. Jeg endte opp med å stoppe maskinen med jevne mellomrom, for å skrive ned stikkord og tekstlinjer som dukka opp i hodet.

I 2016 begynner tankene å spinne mot prosjektet som i 2022 rulles ut som albumtrilogien «Young Hoel».

– Jeg hadde nesten slutta å lage musikk. Plutselig slo tanken meg: «Faen, hvis jeg dauer i morgen – da kommer folk til å sjekke ut de dårlige greiene jeg lagde en gang i tida». Jeg hadde ikke trua på å lage noe supergenialt, men jeg ville «uppe gamet» mitt litt. Jeg ville jo ikke at dattera mi skulle tro at jeg var helt bortkasta kjøtt og blod, flirer Stian.

– Førsteplata var mørk som bare helvete, men det der var bare en del av meg som måtte ut – uten noen kompromisser. Og jeg er jo veldig glad i den plata, selv om jeg er på en helt annen plass nå, presiserer rapperen.

– Skjønte raskt at han hadde null peiling

I november 2016 har Stian sin første session med mannen som blir Oters nye kompanjong og produsent. Ved stuebordet til Carl Christian Lein Størmer, mer kjent som «CC», spilles det inn bass og gitar til to av de mange låtene som utgjør «Young Hoel»-trilogien: «240» og «Bæggen».

– Jeg var godt i farta etter en konsert med Rumblin’ Retards, som CC spiller i. Jeg forklarte han at vi to måtte gjøre noe sammen. Da trodde CC at jeg snakket om filming, men under konserten hadde jeg tenkte at «all energien til han mannen her – den vil jeg ha i musikken min», sier Stian.

Oters nye musikalske partner hadde på dette tidspunktet holdt på med rock i 20 år, men når det kom til hip hop var CC en skikkelig grønnskolling.

Stian: – Jeg skjønte raskt at han hadde null peiling på hvordan man lager en hip hop-beat. Og peiling hadde jo egentlig ikke jeg heller! Jeg hadde vært han der drita rapperen som satt i sofaen i studio, uten å få med meg spesielt mye av hva som foregikk der fremme med miksebordet.

CC: – Jeg husker første gang vi satt oss ned, og Stian sa: «Vi må ha sampling». Jeg tok det som en fornærmelse. Trodde han ikke at jeg kunne spille sjøl, liksom? I ettertid har jeg hørt på mine første forsøk på å lage en beat, og det er helt ræva, haha. Samtidig var det en god energi der.

Stian: – Og da fant CC samplinga som ble låten «Rian!». Vi fant raskt ut at prosjektet skulle ha et Tromsø-tema. CC hadde et enormt pågangsmot, og kurven gikk bare rett oppover derifra.

Finner frihetsfølelse i «kødd»

Stian ga CC «Illmatic»-plata av Nas i gave, som en slags hiphopens A-B-C, og etter et par-tre sessions var de i stand til å lage hele låter sammen.

– Det er jo plenty av referanser til hip hop som er enda mer old school enn Nas på «Young Hoel»platene. Hvorfor ville dere pushe disse klassiske gullkornene opp og frem?

Stian: – Det blir et slags «fuck you» til alle rapperne som lager musikk de tror er skikkelig i vinden, og trendy akkurat nå. Samtidig har vi ikke prøvd å lage noe som er altfor genialt, og det ligger en frihetsfølelse i å bare kunne kødde litt. CC hadde en idé om at vi skulle tilnærme oss dette prosjektet med «en mikstapes letthet», og det mantraet har vi levd etter.

Stian innrømmer at han har fått utvidet sin musikalske horisont av samarbeidet med CC. Måten rockband kan jamme og jobbe frem ideer i lag, er noe han har vært misunnelig på. Samtidig har gutten fra drabantbyen Kroken alltid vært et hip hop-hode.

Stian: – Musikken i skateboard-miljøet hadde stor betydning for meg da jeg var yngre. Jeg traff en kar som het Conrad, og han var et levende leksikon når det kom til hip hop. Da vi tok pauser i våre skate-sessions snakket vi mye musikk, og plutselig begynte han å rappe litt. Da tenkte jeg: «Det der var ganske kult, men jeg skal faen meg fikse det bedre». I 15-16-årsalderen begynte jeg å lage noen rim, men det tok dritlang tid før jeg fikk til skrivinga ordentlig. Plutselig klarte jeg å sette to «bars» etter hverandre, og da var jeg helt solgt.

Bruker rusmiljø-dokumentar

Der Tromsø-temaet ikke er noen dogme-greie i musikken til «Young Hoel»-prosjektet, er byhistorie grunnlaget for det visuelle konseptet. Carl Christian Lein Størmer har i skrivende stund laget kortfilmer eller videoer til hele 15 av låtene i Young Hoel-trilogien.

CC: – Det starta med at vi leita etter musikk vi kunne sample. Da havna vi raskt dypt nede i NRK sine TV-arkiver. Ideen var at vi ikke skulle lage musikkvideoer, men minidokumentarer med musikken som en del av greia. Etter hvert begynte vi å søke aktivt etter gamle filmopptak.

Skatemiljøet, ungdomsopprøret på tidlig 80-tall og en bokstavelig talt harry MC-klubb er blant de kulturelle fenomenene som belyses. Et rusmiljø på ei av sentrumskaiene setter ubehagelige, men svært passende bilder til låten «Hestehoven», mens livets glade gutter får skåle og skråle i samplinga som dominerer «Blå Himmel».

Stian: – Originalfilmen til «Hestehoven» hadde jeg sett tidligere, og de folkene i det miljøet der satte seg bare fast i hodet mitt. Første gangen jeg så klippet ble jeg helt rørt. Jeg føler at disse folkene jeg har gått og tenkt på, nå har fått en form for oppreisning.

«Blå Himmel» stammer fra en kassett Stian fant hjemme hos bestemora, med opptak av ei gammel radiosending fra Ølhallen.

CC: – Ølhallen hadde fått seg piano, og på opptaket hører vi «Faye» – som var ste-oldefaren til Stian – spille taffel og bli intervjua, med masse skråling i bakgrunnen. Vi laget en loop av en pianosnutt, og Stian skrev teksten raskt. Jeg fant ut at refrenget han sang heller burde bli sunget av en mann som har levd et langt liv. Gjennom kjenninger fant vi Otto, og inviterte han opp hit i studio.

Hater «emo-drit»

«Æ gjer dæm storingen rett inn i o-ringen – Pumpe dæm foill av demonan æ har samla inni hodet mitt – Sorry vesst at æ trør dæ på tærne, men hateran dæm kan få patte på pungen min» – «Omega» fra albumet «Young Hoel III: Hestehoven».

Rimene til Oter kan gjøre kinnene rosa selv hos de mest skamløse. Både dop, alkohol og damer brukes over en lav sko i historiene. Midt oppi alt dette dukker flere referanser til fotball (!) opp.

Samtidig pløyer tekstene dypt – ikke bare inn de mest eksplisitte kanalene av kropp og hode.

– Det er ganske heftig språkbruk etter 2022-standard på disse låtene, og noen utsagn blir rett og slett litt lættis – eller hva synes du?

Stian: – Jeg er ikke redd for å si sånne ting, men mye er sjølironi rundt meg og oppveksten min – og folk jeg hadde rundt meg, som kanskje ikke hadde spesielt mye sjølironi. Det er hendelser jeg har opplevd eller hørt om, og det er mer spennende for lytteren om disse typene i tekstene er meg. Sånn derre dagbok-rap og emo-drit der de snakker om følelsene sine – det er faen meg det verste jeg vet.

CC: – Jeg har ofte tenkt «Hva er det her for noe – og hvor kommer det ifra?» når jeg har hørt tekstene for første gang. Jeg har ikke lagt meg opp i noe rundt tekstene, men Poppa Lars sensurerte et helt parti av en låt da han satt og skulle mikse plata, haha. Han sa det rett og slett ble for drøyt.

Stian: – Og så fjerna vi jo et navn i «Omega», der det er snakk om å fylle opp berlinerbollen på…

CC: – Hysj! Det må vi ikke si noe om. Da gikk jeg faktisk inn og «beepa» Stian…

Stian: – Ja, vi hadde nok blitt kansellert. Men nå som de første platene er utgitt er jeg imponert over at folk faktisk har «catcha» greia, og forstår at jeg er jo ikke ondsinnet. Det er jo bare underholdning, for helvete.

– Høres sikkert jævla gladkristent ut

Positive, deriblant flere ganske sterke, tilbakemeldinger fra publikum har det blitt etter slippet av de to første «Young Hoel»-platene.

CC: – Jeg sier ofte til Stian at han må ta screenshots av de fine meldingene han får fra folk. Spesielt disse folkene som er litt nede i grøten, og sier at han setter ord på ting som ingen andre gjør. Stian snakker til en del folk på en måte som gjør musikken hans jævlig viktig for dem. Jeg synes det er fint, og setter utrolig pris på, å få ta del i musikk som åpenbart betyr sinnssykt mye for noen mennesker der ute.

Stian: – Om folk kan komme seg ut av en fæl situasjon gjennom å høre på musikken min – det er nok for meg. Da har jeg gjort noe riktig. Da driter jeg i alt det andre.

– Gjennom tilnærma null promotering av platene, har dere jobba ganske hardt for at det ikke skal bli så mange lyttere. Hvorfor det?

Stian: – Jeg vil ikke jobbe hardt for å havne på ei spilleliste som egentlig er bare piss. Jeg vil heller at folk skal oppdage musikken på en naturlig måte, og ikke at de får stappa dette ned i halsen. Jeg gjør maks ei oppdatering på Instagram for hver plate eller video. Facebook har jeg kutta ut etter at et innlegg bare nådde ut til 50 følgere, og jeg så fikk forespørsel om å «promotere» det for å nå flere. Jeg skal uansett ikke leve av musikk.

CC: – Det har blitt lagt ned mange arbeidstimer i dette prosjektet. Samtidig har det vært som en kreativ fest, der vi har vært i ei boble mer eller mindre kontinuerlig. Vi kan gå uten å ha kontakt i to-tre måneder, og så «bam!» er vi i gang med et vanvittig kjør med førti beats på ei uke mens tekstene kommer haglende.

Stian: – Grunnverdien i vårt samarbeid er at det vi holder på med må være artig. Med en gang det begynner å bli jobb, legger vi musikken fra oss. Det høres sikkert jævla gladkristent ut, men dette er måten vi må gjøre det på.

CC: – Om man ser på streamingtallene til «Young Hoel»-platene er det ufattelig kult alt nesten alle låtene på skivene har like mange avspillinger – i en tid der albumformatet visstnok skal være dødt. Det er en stor seier for oss. Selv hørespill-greiene der Ketil Høgh har fortellerstemmen har blitt hørt på like mye, og i ett tilfelle mer, enn de vanlige låtene.

Ville si nei til festival

Stian påpeker flere ganger at han ikke liker å «stikke trynet sitt frem». Det nærmeste radarparet har vært en krangel var da CC fikk med Oter i det som ble en svært godt mottatt video, laget for det amerikanske bransjetreffet South by Southwest.

CC: – Kvelden før vi skal gå i opptak kommer Stian til meg, og forteller at han føler seg pressa til å gjøre noe han overhodet ikke har lyst til. Jeg gir bare beskjed om at dette burde han ha sagt tidligere – ikke syv timer før vi skal sette i gang. Da vi møter opp kvart på åtte morgenen etter er det litt søtt da jeg hører at Stian har stått opp klokka seks og kjørt til en parkeringsplass, der han har sittet og øvd på å fremføre låtene i bilen.

Oter-konserter er nesten like sjeldne som måser med tenner, og han har gjort kun én konsert etter comebacket: På hovedscenen til Kulturhuset under Rakettnatt i august.

Stian: – Jeg hadde tenkt å takke nei til den konserten. Jeg var livredd for at det skulle ødelegge hele «mojoen» vi har på gang her i studio, siden jeg ikke klarer å skrive noe samtidig som jeg øver til et show. Plutselig måtte jeg stikke innom studioet til (Poppa) Lars, fordi han liksom skulle fortelle meg noe. Han skulle selvfølgelig overtale meg til å gjøre den konserten.

CC: – Da vi i juni til slutt sa ja til å spille konserten, var det litt som å lære seg noe nytt helt fra scratch – akkurat som første gang vi møttes ved stuebordet mitt for å lage beats. Jeg lasta ned masse programvare for å få alt det visuelle på konserten på plass, men endte opp med å gjøre masse feil.

Stian: – Videoen dere under Rakettnatt var en live-act, der CC trigga alt som skjedde mens vi spilte. Det var så nært at alt gikk til helvete, med et kamera som falt over ledningene, og greier.

Nye planer etter trilogien

Tromsø-rapperen sier han har mye ny musikk i seg, som bare venter på å slippe ut.

Stian: – Før i tida tenkte jeg litt på hva folk muligens ville høre. Jeg turte ikke å si alt jeg tenkte på. Men nå slipper jeg alt ut – uansett om jeg får svi for det senere. Greia vi gjør nå er «raw and uncut». Jeg respekterer musikken mer nå, og jeg blir glad av å holde på med det her. Det er akkurat som ei jente du holdt på med, men det ble litt kluss med. Så treffer du henne flere år senere, og skjønner for en bra greie dere hadde sammen. Då gjør du alt om du får sjanse nummer to, ikke sant?

Den siste delen, på tross av tittelen «Young Hoel vol.1», av Oter sin albumtrilogi slippes 16. desember.

På tampen lover duoen at Oter ikke kommer til å forsvinne igjen, etter at Young Hoel-platene er sluppet ut i offentligheten.

Stian: – Jeg er jo ikke helt han der selgertypen, men det er bare å følge med.

CC: – Vi jobber nå med fjerde- og femteskiva sammen.

– Til slutt: Hva er greia med dette Young Hoel-aliaset?

Stian: – Det var litt fleiping om «den nye Jørn Hoel» i en periode med en del piker, vin og sang. Jørn Hoel ble… ja, Young Hoel. Nei, faen. Det er bare så jævla dårlig, haha.