Ivar Nikolaisen (43) er frontfigur i to av landets mest genierklærte rock’n’roll-band, undergrunnsheltene og spellemannvinnerne The Good The Bad And The Zugly (GBZ) og Kvelertak. I kveld spiler kvelertak på Driv i Tromsø. 31. mars spiller GBZ på Blårock. Feedback har tatt en prat med ham.

Kvelertak er på vei til Tromsø i en nightliner fra Finland, og vi vekker en groggy frontfigur, som har sovet tolv timer strekk og er smått forvirret over akkurat dette, at han er uthvilt.

– Ah, sorry at jeg er litt fjern, men dette er altså helt enormt deilig. Å være uthvilt, altså! Hahaha! Sånn har jeg ikke hatt det på lenge, altså!

Latteren smeller i telefonen, fra den frittalende vokalisten, og han er ikke vanskelig å få i gang heller. Et forslag om å ringe opp igjen, etter et par kopper kaffe, avfeies tvert.

Ivar er nå godt kjent i inn- og utland som «den nye vokalisten» i to av Norges mest bejublede rockband, Kvelertak og GBZ, og er endelig ute på veien igjen, etter to år med lockdown og stillstand.

– Våren ser ikke ut til å bli særlig slapp iallfall for deg iallfall, med tett kalender og masse turnering med to hardtslående band.

– Ja, det er helt fantastisk. Vi må ta igjen det tapte. Nå har vi gjort Finland og Sverige, og endelig Nord-Norge, som vi har ventet på i to år. Så jeg klager ikke, altså. Det er jo dette vi har ventet på, så altfor, altfor lenge.

– Merkes det på publikum også, at det har vært en pause, at de er slappere eller villere enn sist?

– Nei, det er heldigvis helt sånn som det var. Folk klikker jo, og fem av seks konserter har hittil vært utsolgt. Hvis det i det hele tatt er noe som er endret, er det at de klikker enda mer, på en kul måte, altså. Det kan virke som den vaksina og innetiden bare har gitt folk en skikkelig boost, at den frigjør enda mer energi. Det føles sånn i hvert fall.

– Men det blir vel en ekstra utfordring, når du spiller i to band, at det er to ketchupflasker det begynner å sprute av samtidig? Hvordan løses dette? Har noen av bandene forrang når konserter bookes?

– Ja, det er jo uunngåelig med kollisjoner på diverse spillejobber, det skjer hele tiden, og da er det Kvelertak som trumfer GBZ. GBZ turnerer jo heller ikke med samme frekvens, der er det mer sånne spredte helger, mens for Kvelertak er det lengre turneer og mye festivaler. For GBZ er jo to kvelder på ei helg nesten som en turné å regne!

– Haha! Har du hatt noen sånne kjipe dilemma? At du har måttet sette ned foten for GBZ-jobber, der det har blitt murring?

– Ja, selv om dette er noe det eksisterer en slags omforent enighet om, var det ikke fritt for at det ble sure vibber da GBZ måtte si nei til en henvendelse om å være support for Iggy Pop, for at jeg skulle spille med Kvelertak samme kveld. Vi hadde øving da jeg fortalte det, og da låste de meg inne i garasjen, noe jeg fortsatt er litt usikker på om var tull eller et genuint ønske om å hevne seg. Haha! Men jeg skjønte det jo. Jeg syntes jo også det var kjipt, men det var ikke noe å gjøre noe med. Bygones.

– Åh, dæven. Føler med dere alle! Og sånn apropos: Til sommeren skal Kvelertak spille support for Judas Priest. Er sånt stas, eller blir man blasert?

– Nei, det er jo dritfett! Ikke minst for Håvard (Takle Ohr, trommisen, red.anm.) som er superfan.

– Og skikkelig rocknerd! Er han like nerdete innad i bandet også?

– Ja, er du gal? Håvard er jo Mister Rock, noe som kommer godt frem på turné. Vi har prøvd å leve etter en slags regel nå i denne runden, og det er ikke å snakke om krig, pandemi eller kulturministere, da det er viktig å ha litt god stemning på veien. Så Håvard har startet en variant av rockens ABC, der han tar oss gjennom rocken, alfabetisk. Det begynte med en lang greie om gitarlyden på låten «Fast As a Shark», åpningssporet på den fjerde skiva til det tyske heavybandet Accept. At akkurat denne lyden revolusjonerte gitarlyden. Og det er bare én sånn greie.

– Og da har dere bare kommet til AC!

– Ja, det er garantert masse, masse mer på A! Så det skal bli kult når vi kommer til J, og så få litt mer sånn nyttig kunnskap om Judas Priest. Jeg leste jo den lange og svært nerdete saken Pete skrev for Feedback om Judas Priest, men ser frem til å lære mer fra Håvard i turnébussen. Haha!

– Haha! Er det vanskelig med sånne regler, sånn som å utdebattere krigen og pandemien?

– Ja, det er selvsagt helt umulig, så det er mer for å ha en rettesnor. Iallfall krigen, den går ikke an å stenge helt ute. Men denne pandemien, altså. Den har virkelig gjort sitt, og da tenker jeg ikke bare på sykdom og elendighet, men praten, praten om musikk. Det er så utrolig kjipt at man sitter og snakker om stimuleringsordninger. Hallo! Stimuleringsordninger. Hør på det! Stimuleringsordninger!

Han nærmest snøfter ut ordet foraktfullt, flere ganger. Dette har han tenkt på.

– Det høres ut som du snakker om en hissig kjønnssykdom.

– Ja, men herregud. Stimuleringsordning! Det blir jo ikke mindre rock enn det forbanna ordet der. Og så, når det endelig åpner opp, så er det masse folk som sier de lar være å gå på konsert, når smittetallene ikke lenger betyr noe, og folk er immune og vaksinerte. Så lar de være å gå på konsert for at de er redde for å bli litt forkjølt. Hva er det som har skjedd?

Han trekker pusten og fortsetter, med samme intensitet. Ivar har våknet.

– Rocken har blitt så trygg og feig og døll. Altså, hvis det virkelig er sant, som folk sier, at de ikke kjøper konsertbilletter, så får de heller bare sitte der og runke til IKEA-katalogen sin og runde Netflix. Rock er det iallfall ikke. Og spiller du i band får du snakke om noe annet enn stimuleringsordninger, ass.

– Haha! Point taken! Du er jo «han nye vokalisten» i begge bandene dine. Hva føler du at selv har tilført dem?

– Njææææ, det er litt dustete å skulle si hva jeg har tilført dem, liksom. De var jo dritbra band før meg. Når det gjelder Kvelertak, har jeg tidligere sagt at Erlend Hjelvik, som jeg tok over etter, er ei løve, mens jeg mer er ei rotte. Men man skal ikke kimse av rotter heller! Se bare på all den pesten de klarte å påføre Europa under svartedauden!

– Haha! Ivar, norsk rocks superspreder! Enn tekstene i Kvelertak, da? Hjelvik var vel en betydelig mer mytologi-fiksert enn deg?

– Ja, helt klart. Men det er ikke så farlig innad i bandet heller. I utlandet skjønner jo ikke folk noe av det uansett. Og det var selvsagt litt stress på de første konsertene, da alle linjene ikke satt like godt, for da måtte jeg ehhh … improvisere litt, så da var det bare å slenge ut noen Tor- og Odin-greier, og så spe på med mjød og blande inn noe jeg selv syntes hørtes hardt og farlig ut, med strofer fra «Johannes åpenbaring» og sånn.

– Haha! Og ingen ble sure heller?

– Nei, folk så ut til å digge det, selv om det var utrolig at jeg ikke ble mer busta på det der. De andre i bandet lo heldigvis bare av det. Haha! I GBZ er det litt annerledes, der vi skriver mye sammen. Zugly har gjerne en kul tittel, så spinner vi videre på det. Men der er det Eirik som er flinkest og den mest kreative, særlig på den nye skiva.

– Apropos den nye GBZ-skiva. Dere spiller faktisk på Blårock før den slippes, på grunn av masse endringer og flyttinger av datoer.

– Ja, det blir spesielt, å spille konsert på ei skive folk ikke har hørt, men vi har fått bekreftet at vi får med oss plater til å selge, så folk får i hvert fall kjøpt den nye i Tromsø før den er ute, og det er jo litt fett!

– Amen! Det at du spiller i to band, samtidig som flere andre i Kvelertak gjør det, med Vidar Landa og Marvin Nygaards Beachheads, som rent musikalsk er bra langt unna moderskipet, er det et pluss eller minus?

– Det tror jeg er et pluss. Ikke glem The Needs heller, bandet til Maciek (Ofstad, red.anm.) Det er kult å ha noen andre greier på sida, der man kan få utløp for andre ideer.

– The Needs, ja! Stemmer! De spiller jo også i Tromsø snart. Enn Kvelertak? Er det nytt materiale på gang der?

– Ja, men den kommer ikke før neste år. Vi trenger litt mer tid på produksjon og flikking. Nå er det konsertene som gjelder, ordentlige konserter, ikke sånne forferdelige sitte-konserter, som vi gjennomførte noen av under pandemien. Det var selvsagt kulere enn om ikke hadde spilt, men nå er vi der vi skal være. Det å møte folk, stå i stappfulle lokaler og kjenne den energien, det er jo det dette handler om.

– Så dere er ikke redde for å ha blitt sedate stuegriser, etter to år med uønsket pause?

– Nei, tvert imot! Det har vært pause lenge nok nå.