– Du sendes ut på en øde øy, der du får med deg kun ei skive. Hvilket fonogram velger du?– «Kids» med Box Of Mothers, som er den beste skiva som noensinne er utgitt i Tromsø.

– Jøss! Det var stas å høre, og litt overraskende. Bandet eksisterer vel ikke lenger, og skiva kom jo på tampen av 2011, så hva er grunnen til valget av akkurat denne?– Jeg så dem live en gang for masse år siden, og det bare klikka, og jeg ble helt solgt. Jeg hadde hørt skiva digitalt, men visste ikke at den utgitt på vinyl, og da jeg hørte det, ringte jeg han Truls (bandets trommis, red.anm.) og fikk den i hus, så den må jeg bare ha med meg.

– Det er jo ikke akkurat et album perfekt egnet til rekreasjon, øde-øy-spa og mindfulness. Her snakker vi ekstremt hard hardcore.– Ser den! Men hvis man er på ei øde øy, og det er helt stille rundt deg, trenger du faen meg å blåse hauet litt rent, og da er Box Of Mothers den perfekte medisinen. Men, klart, det er jo live dette virkelig kommer til sin rett, og da jeg så dem for en tid siden på Bastard Bar i Tromsø, var det første gang jeg har sett at hele helvetes lokalet ble én eneste stor moshpit. Det var vakkert!

– Moshpit! Fullt lokale! Åh, tider. Savner slikt. Du er bartender og aktiv samfunnsdebattant, men jeg har alltid tenkt på deg som ivrig musikkjunkie. Hva var det som tente interessen din back then?– Det er lett, for det var moder’n. Alle andre rundt oss hørte på skikkelig dårlig dritmusikk, men moder’n hørte på Led Zeppelin og Elvis og annen kul musikk, så hun var den viktigste mentoren for meg.

– Sukk. Vakkert! Og for en suveren kulturoppdragelse!– Ikke sant! Da jeg ble eldre, begynte hun dessuten å stjele musikken min. Kassettene og CD-ene med Iron Maiden, Guns N’ Roses og de greiene bare forsvant, og så oppdaget jeg at det var hun som hadde tatt dem. Haha!

– Dét er en avart av kleptomani man kan leve med. For ei flott mor!– Hun var det, og døde dessverre altfor tidlig. Stefaren min hørte på Bacharach, Boney M og sånn skitmusikk. Men rocken, den kom med moder’n.

– Jeg blir genuint rørt. Hva er det beste du har sett live i hele ditt liv, da?– Det var Iggy Pop på Roskildefestivalen, og jeg selv sto på scenen og danset til «Lust For Life».

– Wow! Der var jeg også, i 1998! Og det var så bra at jeg dro til Kristiansand for å se ham på Quart noen dager senere. Men da så jeg altså også deg live! Uten å vite om det. Fortell fortell!– Nei, altså, tidlig i konserten stod jeg nesten helt bakerst, foran hovedscenen, også var det en kompis av meg, han er mye større enn meg, som sa at Iggy alltid pleier å dra folk opp på scenen seint i konserten, så da bare bølla vi oss helt frem. «Vi ska’ dit!», ropte han, og dro meg med, og da vi kom frem, ble jeg kasta over gjerdet og dratt opp scenen, mens Iggy spratt frem og tilbake til «Lust For Live». Og å stå der, som en 32-årig tobarnsfar, og synge med, og se ut på 80.000 mennesker, var et rush av en annen verden.

– Åh! The power of rock’n’roll. Verdens beste Iggy! Hvis du fikk sette ditt eget navn under noen andres låt, hva ville du da ha skrevet selv?– «Riders on the Storm».

– The Doors! Det var gøy, for det er du den første til å ha med her. Et briljant og laaaangt og dronete avslutningsspor på «L.A. Woman»-skiva. Og kult, siden Jim Morrisson var en Iggy så opp til da han selv begynte å fronte The Stooges. Hvorfor akkurat den låten?– Der ser du. Alt har en sammenheng! Valget er enkelt, for at den føles deilig ut å være den som har laget en så fantastisk låt, og kunne si at den der, det er det jeg som har laget. Men jeg lar Jim Morrisson fremføre den. Jeg er jo ikke like ehh … destruktiv som ham. Haha!

– Haha! Før jeg setter deg i isolasjon, får du ta med deg et ekstra hjelpemiddel. Hva pakker du i snippsekken?– En kasse Fernet.

– Hahaha! En kasse Fernet Branca, brennevinets onde stesønn, kombinert med Box Of Mothers. Du får sende ut nabovarsel til omkringliggende øyer. Og det vil nok slå ut på Richters skala, så noen finner og redder deg.– Hæhæ! Ja, ikke sant? Aldri så galt at det ikke er godt førr nåkka! Jeg vettafaen hvor øde den øya egentlig er, men med Fernet og Box Of Mothers tror jeg ikke det vil føles så øde og ensomt uansett. Det blir helt knall!

BOX OF MOTHERS «Kids» (2011)