– Vi har fått melding om at det er plassert en bombe i lokalene og alle må forlate disse snarest.

Beskjeden fra politibetjentene som møtte opp på Rogers onsdag 14. september 1983 var klar, men etter en gjennomsøkning av lokalene viste det seg at det var snakk om en falsk melding.

Musikalsk eksplosjon

Da publikum ble sluppet inn igjen ventet det riktignok en eksplosjon på dem, men heldigvis av en musikalsk karakter. De britiske pubrockerne Dr. Feelgood leverte en solid konsert som overbeviste Bladet Tromsøs journalist.

– De fleste satt da konserten begynte, men etter noen få låter klarte de ikke å holde kroppene sine i ro. Det bølget virkelig blant et fullstappet Rogers og etter kort tid hoppet hele lokalet i takt med musikken, skriver Yngve Nilssen den 20. september 1983.

Solid liveband

Da Dr. Feelgood spilte i Tromsø hadde bandet eksistert i vel 12 år og opparbeidet seg et solid rykte som liveband. Mye av det var takket være den intense tilstedeværelsen av frontfigur, vokalist Lee Brilleaux (1952–1994) som også imponerte på munnspill og ikke like mye på slidegitar (skal vi tro Bladet Tromsøs journalist).

Han var også det eneste gjenværende medlemmet av originalbesetningen fra 1971. I september 1983 besto bandet av amerikanske Johnny Guitar, og den erfarne rytmeseksjonen Buzz Barwell (trommer) og Pat McMullen (bass). Disse tre hadde spilt sammen i The Count Bishops som musikalsk ikke lå så langt unna Dr. Feelgood.

Ikoniske Wilko

Men det er bare Dr. Feelgood som er Dr. Feelgood, noe de har bevist gang på gang. Nylig kåret Feedback-redaksjonen «Stupidity», deres liveskive fra 1976, til en av tidenes ti beste liveskiver.

Den største forskjellen fra «Stupidity» (1976) til Rogers (1983) var nok fraværet av den nå ikoniske gitaristen Wilko Johnson.

– Wilko ser fullstendig kaklende gal ut, der han løper rett fram og tilbake, speeda som en løpsk motorsag, mens han, uten å se på gitaren, hugger ut riffene sine, skriver Egon Holstad om gitaristen han kaller «en av de mest signatursterke gitaristene i rocken».

Døde av kreft

Han forlot imidlertid Dr. Feelgood allerede i 1977 på grunn av samarbeidsproblemer med Brilleaux. Selv hevder han at han fikk sparken, noe som benektes av resten av bandet. Hans musikalske karriere etter Dr. Feelgood har stort sett foregått under radaren på de fleste, men har likevel hatt mange høydepunkter.

I 2013 ble han diagnostisert med kreft og fortalt at han kunne hadde ti måneder igjen å leve. Han bega seg da ut på en «avskjedsturné» og spilte inn en «avskjedsskive» med Roger Daltrey fra The Who. Wilko lever i beste velgående, i motsetning til sin våpenbror Lee Brilleaux som døde av lymfekreft i 1994. Hans siste ønske var at Dr. Feelgood skulle fortsette å spille.

Det har de da også gjort. Uten originalmedlemmer, men med like stor spilleglede og intensitet. Og nesten like høyt elsket av fansen.

Johnny Guitar er i dag børsmegler og økonomisk konsulent i Florida.

LES ALLE Feedbacks Musikkminner

BOMBETRUSSEL: Publikum venter på å få slippe inn på Rogers igjen mens politiet gjennomsøker lokalene etter sprengstoff. Datoen er 14. september 1983. Foto: Ronald Johansen