Og i den anledning var forventningene skyhøye.
– Ingen liten begivenhet for en by som gjennom mange år har vært sulteforet på internasjonale artister. McLean blir også første større utenlandske popartist som bruker Kulturhuset, skriver Bladet Tromsøs journalist Truls Meland i sin forhåndsomtale av konserten den 11. mai 1984.
Killing Me Softly
At en konsert med Don McLean kan røre mennesker er en påstand som får stå uimotsagt, særlig med tanke på at hans musikk er det direkte opphavet til en av pophistoriens klassikere: «Killing Me Softly with His Song».
– Lori Lieberman fortalte oss om den sterke følelsen hun hadde da hun lyttet til McLean. Jeg hadde en følelse av at det kunne bli en bra sang, sa tekstforfatter Norman Gimbel til Daily News i 1973.
Gimbel, Charles Fox som sto for melodien og Lieberman skrev ferdig låten og Lieberman spilte den inn vinteren 1971. Originalversjonen hennes kom imidlertid i skyggen av Roberta Flacks versjon som kom ut i januar 1973. Da lå låten på Billboardslistas førsteplass i fem uker.
Høygravid på scenen med bandet sitt
Låten med stor L
– Jeg er forbløffet. Jeg har hørt både Lori og Roberta sine versjoner og det gjør meg ydmyk. Det er en naturlig følelse når man står ovenfor en låt som er så godt skrevet og framført som denne er, skal McLean ha sagt da han fikk vite bakgrunnen for låten.
Men det er en annen låt som har preget McLeans musikalske karriere. Det er selvfølgelig «American Pie», hentet fra McLeans andre plate (også den med tittelen American Pie). Låten ble etter hvert så stor at McLean selv nektet å spille den live i to år. Da han ble spurt om hva «American Pie» betyr, svarte han:
– Den betyr at jeg aldri trenger å jobbe igjen.
I 2015 ble låtens arbeidskladd solgt for 1,2 millioner dollar på en auksjon i London.
Det var nok ikke i nærheten av slik fantilbedelse i Tromsø i mai 1984. Arrangørene bekymret seg over at de billettprisene de måtte ta i Kulturhuset lå 10–15 kroner over det de måtte ha tatt i Fokus kino. Ifølge konsertomtalen var Kulturhuset nesten utsolgt.
Fylkets hemmelige «superstjerne»
Svaiet i grunnfjellet
Der var det naturlig nok låten med stor L som utløste den største publikumsreaksjonen.
– Det var under «American Pie» at kulturhus-stolene kom i ordentlig bevegelse, en slags dyp grunnfjell-svaiing som overgikk boogie-bølgene tidligere i konserten. Et fenomen jeg ikke har opplevd i andre lokaler!, skriver journalist Truls Meland onsdag 16. mai 1984 om mandagskveldens konsert.
Etter en «ustø» begynnelse blant annet på grunn av tekniske problemer, fant McLean og bandet hans med gitaristen John Plantania som kapellmester, godfoten. Etter det kunne publikum bare lene seg tilbake og la seg forføre av McLeans musikk.
Så vidt vi vet ble det imidlertid ikke skrevet noen låter om denne konserten.