Navn, alder: Cecilie Hansen, 24Band: Planet ReminaAktuell med: Debutskiva «Planet Remina»Gig-aktuell: Releasekonsert på Driv lørdag 9. oktober 2021

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Kort fortalt så spiller vi metal. Ut av hundrevis av undersjangere, så aner jeg ikke hvor jeg skal plassere oss. Musikken vår er ganske rytmedreven og simpel. Jeg liker å kalle oss «the dollar store Gojira», kanskje det sier litt.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion.– Vokalisten vår, Juan, ville gjerne at jeg skulle si «Barbie Girl» av Aqua, og jeg må jo egentlig si meg enig i det valget. Tenk å få allsang på Alfheim, så kan ene halvdelen av stadion synge Ken sin del, og den andre halvdelen kunne sunget Barbie sin del. Juan skal også få lov til å synge med meg, men han kan synge Barbie sin del, siden Lene Nystrøm er favorittvokalisten hans fra Norge.

PLANET REMINA: På lørdag slipper Stian Zion på trommer, Juan Vazquz Garcia på gitar og vokal, Sander Bærøy Johansen på bass og Cecilie Hansen på gitar i tromsøbandet Planet Remina sin debutskive. Det feires på Driv samme kveld sammen med bandene Féleth og Apokosmos.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Jeg tror ikke musikkarrieren min er lang nok til at jeg har opparbeidet meg så mye dårlige opplevelser enda, så det eneste jeg klare å komme på er for noen år siden, med det gamle bandet mitt.

– Husker ikke helt hvor vi spilte hen, men ja, om det var en gitarkabel jeg trødde på, eller om balansen bare tok kveld, det er ikke godt å si. Jeg kjente bare at jeg var på tur til å ramle bakover, men på et eller annet mirakuløst vis klarte jeg å holde meg på beina. Jeg tenker enda på det ofte, og har i senere tid gått over til trådløst system mellom gitaren og forsterkeren, bare for å eliminere i alle fall én potensiell fare på scenen.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren.– Jeg er heldigvis ikke så dyr i drift, så kanskje et par flasker Pepsi, en sekser pils og en pose Gifflar så er jeg fornøyd.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Hører egentlig på det meste av musikk, og jeg tror sånn sett at de som kjenner meg vet det. Men jeg holder det litt hemmelig at jeg hører på k-pop. Jeg er skikkelig glad i gruppa ITZY.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker.– Jeg ville ha hentet tilbake Chester Bennington fra Linkin Park. Man kan si så mangt om den nyere musikken til Linkin Park, men Chester hadde en så allsidig stemme som jeg aldri går lei av å høre på.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon.– Dette var et ufattelig vanskelig spørsmål, men for balansen sin skyld får jeg vel bare si ... Guns N’ Roses. Var ikke helt fan av de to singlene de nylig kom med. De klarte egentlig å ødelegge forventninger som jeg ikke hadde en gang.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Søndagsgudstjenesten i kirka, kanskje? Men jeg vet ikke om det hadde vært verst for oss eller for det stakkars publikum som kanskje ville høre en modernisert versjon av Kyrie Eleison.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Tror jeg ville gått for noe roligere musikk. Akustisk gitar, piano, mye reverb. Sikkert veldig inspirert av Novo Amor og José González.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Jeg banner relativt ofte på helt akseptabelt volum, så jeg holder det såpass gjennomsnittlig at jeg slipper å føle trangen til å banne høyt. That’s the key to life.