Navn, alder: Tove Bøygard, 55 år Band: Tove Bøygard med musikere fra Halvsøstra Gig-aktuell: 8. mars-feiring på Skarven i regi av Viseklubben Spelt søndag 6. mars kl. 20

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller? – Jeg spiller den salige blandingen man kan kalle for visecountryfolk med et anstrøk av rock.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt? – Det må bli «Because the night» av Patti Smith, det er en bra stadionlåt av ei sabla bra dame.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne? – Å miste stemmen er det aller verste man kan oppleve som sanger, og heldigvis har det bare skjedd én gang at jeg måtte avlyse en konsert på grunn av stemmefravær, man lærer seg mange triks for å beholde stemmen selv under de verste forkjølelser.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren. – Da skal jeg ha full opera-kjolegarderobe, gjerne 10–12 stykker, i bløtkake-barokk-stil med askepottsko, og fri flyt av ekte champagne og jordbær.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg. – Da jeg var liten fikk jeg en kassett med «De syngende Husmødre», den spilte jeg nesten i hjel, gamle slagere fra 50-tallet sunget femstemt. Jeg synes fortsatt den er fin. I tillegg er jeg en «sucker» for gamle skillingsviser.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor? – Da ville jeg valgt meg Janis Joplin, rett og slett fordi hun står øverst på lista over artister jeg skulle ønske jeg hadde fått oppleve live, hennes innlevelse, råhet og tilstedeværelse vet jeg ville vært en skjellsettende opplevelse.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? – Vet du, det kan jeg ikke, det strider imot alt jeg står for å bringe noen til evig taushet, men jeg kan gjerne bringe en «sjanger» til taushet, og det er all musikk laget av og for rasister og nazister, den menneskeforakt som ligger bak slik musikk trenger vi ikke i verden.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor? – Jeg spiller gjerne for alle og på alle scener, men aldri for politiske partier eller organisasjoner som står for menneskefiendtlige holdninger.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da? – Da ville jeg ha laga reinspikka 60-70-talls bluesrock.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt? – Hver gang en eller annen teknisk duppeditt ikke vil fungere slik jeg vil, og det skjer vel cirka en gang i uka.

– Har du noen refleksjoner rundt gjenåpninga fra en musikers ståsted? – Jeg er inderlig glad for at vi er på vei tilbake til normalitet, og nå vil jeg bare ut å spille mye over alt! Jeg håper at publikum vil strømme ut til konserter igjen, vi trenger å møtes og høre levende musikk, så kjære folk, kom ut, kom fram og løp og kjøp billetter!

GUILTY PLEASURE? «De syngende husmødre» ble startet i 1975 da Ragnhild Mikkelsen (24!) ble spurt om hun ville være med på syklubb i hjembygda Ådalsbruk. Det ville hun ikke. Hun ville synge, og det ville tydeligvis syklubben også! Debutplaten fra 1978 solgte til gullplate og i 1983 ble de tatt imot som superstjerner på Færøyene.
Foto: Espen Liane