Stein Torleif Bjella gjorde en haug av oss helt fjetret da han solodebuterte med den allerede rettmessig klassiker-stemplede «Heidersmenn» (2009). Siden har det blitt ytterligere fem soloplater og hundrevis av konserter land og strand rundt.

Hans evne til å tonesette briljante tekster med fortryllende melodier, båret frem i samarbeid med noen av landets aller flinkeste musikere har gjort at Bjella har vunnet horder av fans blant alt fra trauste visesangentusiaster og til beinharde rockere.

Bjella har drevet med musikk i over 30 år, og har bidratt i flere band og prosjekt før han til slutt gikk solo og begynte å sope inn utmerkelser og panegyriske anmeldelser, for ikke å si fylle konsertsteder til randen med hengivne fans. På toppen av det hele har han også fått satt opp og tonesatt et teaterstykke, gitt ut diktsamling og debutert som romanforfatter.

I dagens episode får vi høre hva som inspirerte ham til å bli musiker, hvordan DumDum Boys-sjef Kjartan Kristiansen var med å reboote karrieren hans, om skjellsettende konsertopplevelser på legendariske – og nå nedlagte – Cruise Café, ikke minst om da en artist ble slått i svime og rett ned i gulvet av takvifta, så blodet sprutet, bare én meter foran fanboy Stein Torleif.

Vi får også høre om hvordan han finner ro i bilen av høre på jazz fra femtitallet, om å være jordsjuk og om hvordan han jobber som musiker. Også måtte vi selvsagt snakke om gitarene hans, og hvordan det er å være en «late bloomer». Tradisjonen tro snakker vi også masse om hvilken musikk som har formet hans egen smak opp gjennom, og vi får selvfølgelig høre hvilket album han ville tatt med seg på en øde øy, om dét var det eneste.

På Feedbacks nettsider (itromso.no/feedback) finner du også vedlagte spillelister (Spotify og Tidal), der absolutt alt vi sveiper innom av musikk i løpet av samtalen er lagt ved.

Hør episoden i Spotify

Hør episoden i iTunes

PS: Episoden er spilt inn i desember, så det er noen få «i år» eller «i fjor»-utsagn som derfor må høres med dette som bakteppe.

Stein Torleif og Egon i studio. Foto: Svein Lian