Lørdagskvelden var den største kvelden for arrangørene Robert Dyrnes, Hogne Rundberg og Christian Gulbrandsen. Da arrangerte de festivalens dyreste konsert og var avhengig av at publikum stilte opp.
Heldigvis ble konserten ikke bare den best besøkte under hele festivalen, men også «den beste», ifølge «Tromsøs» journalist, Torbjørn O. Karlsen.
Ikke minst takket være bergensbandene Sister Sonny (bildet), Poor Rich Ones og Magnet som egentlig var ferdigturnerte, men kom til Tromsø som en samlepakke fra plateselskapet.
Sliter du med å bli oppdaget?
Glitrende liveband
Det hadde nok verken band, publikum, arrangører eller «Tromsøs» anmelder noe imot.
– For dem som ikke verken hadde hørt, eller hørt om, Sister Sonny før, åpenbarte de seg som et glitrende live-band. Med sin gitarbaserte sound, vekslet de mellom melankolske ballader, blant annet Madonna-coveren «Live to tell» og renheklet rock. At frontfigur Pedro Carmona-Alvarez i tillegg liker å kommunisere med publikum, gjør ikke konsertopplevelsen verre akkurat. Lørdag var han tydeligvis i sitt ess, skriver Karlsen den 23. oktober 2000.
Det ble på denne tiden snakket om en «bergensbølge» som tok landet med storm, og ifølge musikkhistorikere surfet Sister Sonny på denne, eller så sørget de for bedre surfeforhold for de andre. Eller noe sånt. Slik går det når metaforene blandes.
Glasnostrockerne Modest
«Forståsegpåere»
I «Tromsø»-redaksjonen var imidlertid bandets popularitet ganske lav etter andreskiva «Lovesongs».
– Det er godt mulig at de er kritikeryndlinger, men jeg går ut fra at de lager musikken for et større publikum enn en gjeng forståsegpåere i Akersgata, skriver Kjetil Vik den 20. mars 1999.
«Lovesongs» solgte faktisk rundt 6.000 eksemplarer i USA med en tiendeplass på amerikanske collegeradioers topp 500. Det var med denne medvinden i ryggen Sister Sonny besøkte Tromsø.
Sister Sonny har hele tiden blitt kalt musikalske kameleoner. Det var vokalist og frontfigur Pedro Carmona-Alvarez’ kongstanke:
«Dum» rock
– Vi liker å utfordre lytterne våre, og se hvor lenge de henger med. Vi prøver å skape et musikalsk uttrykk som går utover oss selv. Du kan si at vi lager kubistisk pop, sa han til Ballade.no den 27. august 2001.
Og i 2004, med skiva «Lucky Doggies» erklærte de at de nå spilte «dum rock».
– Vår rock skal være skeiv og lettbeint, den skal ikke være tøff. Det skal lyde litt forstyrret – litt åtte-år-gammel-autistisk-unge-som-liker-å-løpe-rundt-rock. Eller epilepsi-rock. Musikken skal ikke ha trøkk, sa en kryptisk Carmona-Alvarez til Aftenposten 16. februar 2004.
Vi kan vel konkludere med at i 2000 spilte Sister Sonny rock i sjangeren «indie-bergensband-tar-tromsøværingene-med-storm-rock».
LES ALLE Feedbacks musikkminner